Den Gnostisk Katolske Kirkens kalenderår blir lest opp i hver eneste Gnostiske Messe av diakonen og består av en rekke elementritualer og tidefester. Denne listen er hentet fra Liber AL vel Legis II:36-44:

«La ritualene bli rettmessig utført med glede & skjønnhet!
Der er ritualer for elementene og fester for tidene.
En fest for den første natten til Profeten og hans Brud!
En fest for de tre dagene til skrivningen av Lovens Bok.
En fest for Tahuti og Profetens barn – skjult, O Profet!
En fest for det Ypperste Ritualet, og en fest for Gudenes Jevndøgn.
En fest for ild og en fest for vann; en fest for liv og enda større fest for død!
En fest hver dag i Eders hjerter i min henrykkelsens fryd!
En fest hver natt hen til Nu, og behaget ved den ytterste vellyst!
Ja! Fest! Gled Eder! Der er ingen frykt heretter. Det er oppløsningen og evig ekstase i Nu sine kyss.»

Elementritualene

Elementriualene er de 8 tradisjonelle førkristne ildfestivalene som fulgte solens gang i løpet av et år. Elementritualet påkaller de spesifikke energiene som er representert ved Solen i det den står i de forskjellige stjernetegnene i løpet av året.

I den nye tidsalderen uttrykker disse den thelemiske kosmologien symbolisert ved formelen AIThER. Th representerer solen, eller Khabs, i det den uttrykker formelen til Babalon og Dyret forent i kjærlighet under vilje også kjent som den bevingede sfinksen. Denne foreningen vever dansen til livets slør på åndens overflate og manifesterer således elementene AIER, det vil si innvielsens pyramide som består av fire sider: Lys, Liv, Kjærlighet og Frihet, som er reist på fundamentet til Loven. Aethyr representerer således sfinksens fem krefter, hvor elementene representerer kunskap, vilje, mot og taushet og solen den femte, bevegelse, som er når vårt sanne Selv, balansert og fullkommengjort beveger seg friksjonsfritt på Taos sti og den bevisste viljen er blitt en med den sanne viljen.

2. februar (stjernens dag) representerer vårens begynnelse siden solen er halvveis i sin ferd fra vintersolverv til vårjevndøgn. Solen står nå i Aquarius og representerer således kunnskapen i sfinksens fire krefter. Den kalles således av noen av Helligdommene for stjernens dag.

Elementritualet for Ild (Vårjevndøgn) representerer den tiden når våren er på sitt sterkeste. Solen står i kardinaltegnet til ild, Aries, og det er salamanderne blant elementalene som står sterkest på denne dagen.

1. mai (Tyrens dag) representerer sommerens begynnelse siden solen er halvveis i sin ferd fra vårjevndøgn til sommersolverv. Solen står nå i Taurus og representerer således Viljen blant sfinksens fire krefter. Den kalles således av noen av Helligdommene for tyrens dag.

Elementritualet for vann (sommersolverv) representerer den tiden når sommeren er på sitt sterkeste. Solen står i kardinaltegnet til vann, Cancer, og det er undinene blant elementalene som står sterkest på denne dagen.

1. august (løveslangens dag) representerer høstens begynnelse siden solen er halvveis i sin ferd fra sommersolverv til høstjevndøgn. Solen står nå i Leo og representerer Motet blant sfinksens fire krefter. Den kalles således av noen av Helligdommene for Løveslangens dag.

Elementritualet for luft (høstjevndøgn) representerer den tiden når høsten er på sitt sterkeste. Solen står nå i kardinaltegnet til luft, Libra, og det er sylfidene som står sterkest på denne dagen.

1. november (skorpionens dag) representerer vinterens begynnelse siden solen er halvveis i sin ferd fra høstjevndøgn til vintersolverv. Solen står nå i Scorpio og representer tausheten blant sfinksens fire krefter. Den kalles således av noen av Helligdommene for Skorpionens dag.

Elementritualet for jord (vintersolverv) representerer den tiden når vinteren er på sitt sterkeste. Solen står nå i kardinaltegnet til jord, Capricornus, og det er gnomene blant elementalene som står sterkest på denne dagen.

Tidefestene

Tidefestene markerer viktige begivenheter i Thelemas historie og i et hvert menneskes mundane og åndelige liv.

Festen for den første natten til Profeten og hans brud er en markering av bryllupsnatten til Rose og Aleister Crowley og forekommer den 12. august.

Festen for de tre dagene til skrivingen av Lovens Bok markerer mottagelsen av de tre kapitlene og skjer den 8.-10. april klokken 12.00.

Festen for Tahuti og Profetens barn, er den første av festene som er reservert for innvidde.

Festen for det Ypperste Ritualet markeres den 20. mars klokken 12.00 ved at man utfører horuspåkallelsen som Rose og Aleister Crowley utførte i 1904 e.v. og som resulterte i mottagelsen av Lovens Bok. Den feirer påbegynnelsen av den nye tidsalderen og er startskuddet til den såkalte thelemiske høytidssesongen, de 22 helligdagene som kulminerer i festen for den tredje dagen til skrivingen av Lovens Bok.

Festen for Gudenes Jevndøgn er den andre festen reservert for innvidde og består av et rituale som utføres av Neofytter av A.’.A.’. hvert jevndøgn, som kulminerer i mottagelsen av strømningene krystallisert i form av et ord som definerer semesteret til de neste seks månedene.

Festen for vann og ild er en markering av puberteten til respektivt jenter og gutter.

Festen for liv er en feiring av fødselen av et nytt barn og markeres ved en seremoni i Kirken hvor det nye barnet settes under beskyttelsen og instrueringen til menigheten.

Festen for død er en feiring av døden til et menneske, hvor det går over i en ny fase.

Festen for hver eneste dag og natt er henholdsvis festen som skal eksistere i oss hver eneste dag hvor vi uttrykker oss selv gjennom kjærlighet under vilje og hver eneste natt hvor vi tar del i arbeidets frukter.

Andre Feiringer

Det er vanlig at noen av de enkelte Helligdommene også markerer andre feiringer som ikke er en del av kirkens offisielle kalenderår.

Høytidssesongen, er de 22 helligdagene, hvor de tre siste kulminerer i festen for de tre dagene til skrivingen av Lovens Bok.

Helgenenes livsfest og dødsfest, markeres av flere av helligdommene.

Det første sakramentet, er den første gangen man inntar sakramentet til den Gnostisk Katolske Kirken.