Veien Til Frihet

Aleister Crowley«Jeg innrømmer at mine egne visjoner aldri kan ha samme betydning for andre som de har for meg og jeg er ikke skuffet over dette. Alt jeg ber om er at mine egne resultater vil overbevise andre sannhetssøkere at det, hinsides enhver tvil, eksisterer noe som er verdt å søke og som man kan oppnå med metoder som er mer eller mindre lik mine egne. Jeg ønsker ikke å være hyrde til en flokk, et fetisjobjekt for dårer og fanatikere, eller grunnleggeren av en tro som kun er i stand til å gjenta mine egne meninger. Jeg vil at ethvert menneske selv skal kutte sin egen vei gjennom jungelen.»

-The Confessions of Aleister Crowley

Magick

Lamen Oft Mth«du har ingen rett annet enn å gjøre din vilje. Gjør det og ingen andre skal si nei.»

-Liber AL vel Legis, I:42-43;

Etter han først benevnte disse metodene som var mer eller lik hans egne, som både skeptisk mystisisme så vel som vitenskapelig illuminisme, endte Aleister Crowley opp med begrepet Magick. Magick er et begrep som ikke har noen bedre oversettelse til norsk enn magi. Det er allikevel verdt å merke seg at Crowleys bruk av ordet er mye bredere enn det klassiske bildet av seremoniell magi. Det er et prosjekt hvor man håper på å studere i helhet den religiøse opplevelsen.

Denne religiøse opplevelsen har blitt karakterisert på forskjellige måter i forskjellige kulturer. Eksempler på forskjellige benevnelser er samadhi, forening med gud, fullendelsen av det Store Verket og kunnskapen og samtalen med den hellige skytsengelen. Fellesnevneren for dem begge var at de satte mennesket i kontakt med noe som var over og hinsides det. Han mente videre at underliggende dette singulære og rystende øyeblikket i søkerens karriere, lå det visse grunnleggende fysiologiske, mentale og moralske forutsetninger:

«Vi tror ikke på noen overnaturlige forklaringer, men insisterer i stedet at kilden til dem må nås gjennom å følge spesifikke regler og at suksessen varierer i forhold til søkerens evner I stedet for nådegavene til noe guddommelig vesen. Vi hevder at de kritiske fenomenene som avgjør hvorvidt man lykkes, forekommer i hjernen og kan best karakteriseres som en forening av subjekt med objekt. Vi foreslår å diskutere dette fenomenet, analysere dets natur, avgjøre nøyaktig de fysiologiske, mentale og moralske forholdene som understøtter det, sikre oss årsaken til det og dermed bli i stand til å reprodusere det i oss selv, slik at vi på en passende måte kan studere effektene av det.”

Tanken med dette prosjektet var med andre ord å sikre en mer empirisk tilnærming til den religiøse opplevelsen, hvor hvert enkelt menneske selv ble oppfordret til å prøve ut metodene og således teste ut hans teorier. Etter hvert som flere av søkerne også begynte å mestre metodene, var det også hans håp at man enten kunne avvise dem eller utvikle dem videre og dermed skape en kunnskapsforvaltning og forøkning som hittil har vært umulig. Men for at dette skulle være mulig måtte han ha en konkret teori, metode og tilnærming.

Dette hadde allerede blitt gitt ham gjennom hans egne eksperimenter med disse fenomenene. I 1904 kulminerte hans eksperimenter med det han mente var en genuin kontakt med noe som var over og hinsides ham selv, mottagelsen av Lovens Bok og senere kom det også til andre hellige bøker. Disse bøkene presenterer Thelemas ontologi, kosmologi, teologi, antropologi og teknologi.

Inkarnasjonens Mirakel

Ørken Egypt«Hver mann og hver kvinne er en stjerne.»

-Liber AL vel Legis, I:3;

Lovens Bok presenterer for oss et tredelt syn på mennesket. Skjult i alle menneskers materielle kropper brenner det en stjerne, kalt Khabs.

Dette er vårt sanne og guddommelige Selv som søker å øke sin erfaring gjennom en prosess kalt inkarnasjonens mirakel: ved å ikle seg slør av uvitenhet og grov materie blir denne guddommelige kjernen i stand til å forene seg med sine omgivelser i kjærlighet under vilje. Hver eneste slik forening skaper en endring i den andre delen av mennesket, lyset som skinner fra denne stjernen og som kalles for Khu. Dette er vårt subtile legeme og magiske selve også kjent som lyslegemet.

Thelema erklærer således at alle ting er et uttrykk for vårt guddommelige selv og at vi derfor er født syndefrie, uten behov for frelse og at vi har en hensikt med vår inkarnasjon. Denne hensikten i sin ytterste konsekvens består i å øke sin erfaring gjennom at den går inn i ulike kombinasjoner mens dens sanne natur er skjult, selv overfor seg selv. Analogt kan vi se på at et karbonatom kan gå gjennom en rekke proteus-faser i det den kommer til syne i kalk, kloroform, sukker, hjernen og blodet, ugjenkjennelig som seg selv, men allikevel uforandret gjenvinnbar som sådan, til tross for sine mange eventyr. Billedlig kan vi si at inkarnasjonsprosessen legger ulike foldede slør over stjernen og oppgaven vår dermed blir å rette ut foldene i disse slørene, slik at de går fra å være ugjennomsiktige til å la lyset skinne klart og sterkt gjennom mennesket.

Med dette innebærer det at vårt guddommelige Selv lar seg inkarnere nettopp for å gjennomgå ulike men spesifikke kombinasjoner og det er denne hensikten som Thelema kaller for Viljen. Crowley skiller mellom to viljer, den endelige som er vår nedarvede sosiale og biologiske skjebne og den uendelige, som er selve hensikten med vår inkarnasjon. Begge disse skjules for oss, ikke fordi vi derigjennom blir uperfekte, men fordi ekstasen i å gå veien innover som innvielsens mysterium kalles, derigjennom blir desto større.

Gjennom at kraft møter rettledet motstand, vil den kunne skape energi, lys, varme og jo større motsetningene er, desto sterkere lyser stjernen vår gjennom våre handlinger. Thelema sier at nettopp denne prosessen som innebærer å søke ut livets rikere uttrykk og erfaringer, er selve drivkraften som øker erfaringen til stjernen. Oppgaven vår blir å vende tilbake til denne Stjernen og å erkjenne og uttrykke dens Vilje. En Thelemitt er således pålagt fra våre hellige skrifter å ta aktivt del i livet og er således en ekstatisk og livsbekreftende religion i stedet for en asketisk og livsfornektende religion.

Crowleys metode for dette kalles som allerede nevnt magi og han definerer det som ”vitenskapen og kunsten å skape forandring i samsvar med viljen.» Han utdyper poenget med denne definisjonen med å påpeke at magi er «vitenskapen å erkjenne seg selv, sine forutsetninger og bakgrunn» og «kunsten å uttrykke denne erkjennelsen i handling.» Magi er således et annet navn på selvutvikling og denne selvutviklingen har to fasetter, seremoniell magi og mystisisme.

Hvor magi er å komme i kontakt med det guddommelige som er over og hinsides mennesket, er mystisisme å heve oss til deres nivå. Med andre ord består programmet til Crowley av to kriser i selvutviklingen. Den første er å oppnå det han kaller kunnskapen og samtalen med den hellige skytsengelen, som er et annet navn på vår Khabs, mens den andre er det han kaller for kryssingen av avgrunnen, som er å heve oss til dets nivå. Sagt med litt andre ord kan man si at søkerens første oppgave er å komme i kontakt med stjernen, som er hans Gud, for så, likeverdig og ekstatisk som en stjerne blant stjernenes hærskarer erkjenne oss som en og forent med Gudinnen, som er nattehimmelen i hvis favn alle stjernene hviler. Thelema anerkjenner således alle mennesker uavhengig av kjønn som Guder og at alle disse er i Gudinnen.

Et Treningsprogram

I O.T.O. blir mennesket undervist i disse dype mysteriene i form av allegori og symbol i form av innvielser.  Du kan lese mer om dette i Innvielse – Veien til Kunnskap.