Dr. Karl Kellner
Dr. Karl Kellner

O.T.O. var tidligere kjent under navnet Fraternitas Lucis Hermeticæ (Lysets Hermetiske Broderskap). I 1902 e.v. ble Ordenen reorganisert under navnet Ordo Templi Orientis (den Orientalske Tempelridder Orden) av Ordenens Åndelige Far og grunnlegger Dr. Karl Kellner (se bilde til høyre), Br. Theodor Reuss , Br. Frantz Hartman IX° I.P. og Br. Heincrich Klein IX° I.P.

Kellner hadde allerede 7 år tidligere, i 1895 e.v., kontaktet Reuss for å se om det var mulig å danne et Academia Masonica, det vil si et frimurerakademi, med navnet ”Orientalischer Templer Ordens”. Dette akademiet skulle gi frimurere en mulighet til å studere doktrinene til Lysets Hermetiske Broderskap, som blant annet inneholdt en nøkkel som Kellner mente han hadde oppdaget i løpet av sine reiser. Denne nøkkelen, påstod Kellner, åpnet døren til sannheten bak både religionenes og frimureriets mysterier. I Ordenens første konstitusjon ble denne hemmeligheten omtalt som det rene og ubesmittede Lysets hermetiske magi og omtales av flere av våre tidligere Overhoder som en praktisk hemmelighet, som kunne gjøre den som innehadde den til Magiens Mester.

Uheldigvis ble det ikke noe av planene, siden Reuss på den tiden var opptatt med å gjenopplive Ordo Illuminatorium sammen med en viss Leopold Engel, som Kellner ikke hadde noe videre til overs for. Planene om et frimurerakedemi ble derfor lagt på is på ubestemt tid, noe Kellner tydelig ble skuffet over. Når Reuss i 1902 e.v. på grunn av uoverensstemmelse brøt med Engel, bestemte han seg derfor for å ta kontakt med Kellner og de ble enige om å søke autorisasjon til å arbeide i frimurerritene til den Gamle og Primitive Memphis ritus, den Orientalske Mizraim ritus og den Swedenborgianske ritus.

Dette ga dem et så komplett system av grader som det overhodet var mulig å skaffe til veie innen frimureriet og de dannet således grunnlaget for den ytre sirkelen til Ordenen. Denne ytre sirkelen måtte medlemmene gå gjennom før de kunne bli invitert til den indre sirkelen, hvor det ble undervist i nøkkelen til Kellner.

Reuss ble dermed i 1902 e.v. Ordenens første overhode, mens Kellner, blir posthumt på grunn av sitt arbeide for Ordenen, utnevnt til æresmedlem av X° og forhenværende Nasjonal Generalstormester for Tyskland. I tillegg starter Reuss dette året å utgi et ordenstidskrift, som han kaller Oriflamme. Her begynner han å skissere et ordenssystem hvor de ulike frimurerritene til den ytre sirkelen, blir delt opp i syv seksjoner eller grader. Frem til publiseringen av konstitusjonen til Ordenen i 1906 e.v., blir denne syvdelingen utsatt for flere forandringer.

Ordenen Utbres

Theodor Reuss
Theodor Reuss

I 1906 e.v. publiseres den første konstitusjonen til Ordenen, hvor det skisseres et tregradsystem. Den første graden, Prøvemedlem, var for de som kun var i brevkontakt med Ordenen. Den andre, lekmedlemmer, eller den ytre sirkelen, besto av de syv gradene som allerede hadde blitt beskrevet i de tidligere numrene til Oriflamme. Den siste graden, den indre sirkelen eller de innvidde, var der nøkkelen kunne studeres. Samlet utgjorde dette et nigradsystem, delt inn i tre seksjoner, hvor Overhodet og de Nasjonale Stormestergeneralene hadde den tiende graden.

Under Theodor Reuss (se bilde til høyre) var det opp til den enkelte Nasjonale Generalstormesteren å utvikle den ytre sirkelen man måtte gå gjennom før man kunne bli tatt opp i den indre sirkelen. Navnet på riten de utviklet for denne ytre sirkelen delte derfor sitt navn med den nasjonale seksjonen den ble arbeidet i. Reuss sitt system ble derfor kjent som Veritas Mystica Maxima, etter navnet på hans Nasjonale StorLosje.

Samtidig som Ordenen grunnla flere Losjer i Tyskland, begynte Ordenen å spre seg til andre land og grunnla med dette flere Nasjonale StorLosjer. Den viktigste av disse ble grunnlagt i Storbritannia i 1912 e.v. av Aleister Crowley, og fikk navnet Mysteria Mystica Maxima. Crowley fikk dessuten i oppgave av Reuss å revidere systemet til Ordenen, slik at det ble filosofisk og praktisk enhetlig, med et nytt hovedfokus rettet på Lovens Bok og dens thelemiske lære.

Reorganisering Av Ordenen

Rex Summus Sanctissimus
Aleister Crowley ikledd som Rex Summus Sanctissimus

Som Profeten for den nye tidsalder, TO MEGA THERION, hadde Aleister Crowley (på bildet til høyre er han ikledd som Rex Summus Sanctissimus av Ordenen) i 1904 e.v. mottatt Lovens bok, med dens budskap om en revolusjon i den menneskelige tanke, handling og liv, grunnlagt på den thelemiske lov: Gjør hva du vil. Denne loven kan ikke tolkes dit hen at vi kan gjøre det vi har lyst til. Å utøve sin vilje, vil si å gi avkall på alle de tilfeldige impulser og lyster som er i konflikt med den hensikten viljen impliserer. Loven skal snarere forstås som et mandat til å finne sin egen sanne natur og handle i samsvar med denne.

Denne Loven ble med iver akseptert av Reuss som grunnlaget for det Store Verket til Ordenen og en av formålsparagrafene til Ordenen ble etter dette å spre denne Loven. Nøkkelen fikk derfor i oppgave å assistere Ordenen i spredningen av Loven til verden. Dette resulterte i at Ordenen ikke lenger hadde noen forestillinger om å

være frimurerisk, eller å reise noen til graden Mester Murer og må således anses som det første og viktigste steget vekk fra frimureriet og mot en egenart som siden har vært i utvikling. Crowley droppet de tradisjonelle titlene, symbolene og allegoriene som frimureriet benyttet seg av og erstattet dem med en ny språk- og symboldrakt, hentet fra magien, som bedre passet inn i den thelemiske lære og system.

Under Crowley utviklet Ordenen seg til et system på tolv grader og ved Reuss sin død i 1923 e.v., ble han innsatt som Ordenens Overhode med tittelen Frater Superior Phønix XII° O.H.O. Fra dette året ble Mysteria Mystica Maxima navnet på de første innledende gradene, det vil si den ytre sirkelen, snarere enn på den Nasjonale StorLosjen i Storbritannia.

Samtidig, blant annet på grunn av første verdenskrig, mistet Crowley kontakten med de andre avdelingene av Ordenen. De eneste han hadde kontakt med var de som ble drevet av hans disipler i Sør-Afrika, Australia, Nord-Amerika, Storbritannia, Tyskland og Sør-Amerika. Til tross for iherdige forsøk fra Crowley sin side på å snu utviklingen, var det på slutten av hans liv, selv om det eksisterte enkeltmedlemmer spredt rundt omkring i flere land, kun en aktiv Losje, Agape Losje i California U.S.A.

Kalifatet

Karl Germer
Karl Germer

Etter Profetens død i 1947 e.v. ble Kalifatet grunnlagt for å sikre susseksjonen i Ordenen. Den første og naturlige Kalifen, var Karl Germer (se bilde til høyre) Germer var en stille og tilbaketrukket mann som hadde overlevd redslene til de tyske konsentrasjonsleirene, hvor han ble fengslet på grunn av sitt arbeide for Ordenen. Under ham ble Ordenens hovedfokus derfor rettet mot et ambisiøst publiseringsprogram slik at Profetens verker, skulle overleve hans død. Dette var i tråd med Crowley sine ønsker og er kanskje en av de offentlige virksomhetene Ordenen utfører i Thelemas tjeneste, som best har definert Ordenen siden. Uheldigvis stoppet han samtidig, med få unntak å innvie nye medlemmer inn i Ordenen og etter noen få år i sitt virke som O.H.O. la han ned den eneste aktive Losjen i verden, Agape Losje. I 1962 e.v. døde han dessuten uten å utnevne sin etterfølger, noe som førte til kaos i susseksjonen til Ordenen.

Profeten hadde derimot forutsett denne muligheten og hadde i all hemmelighet gitt Grady L. McMurtry autorisasjon til å ta over som Frater Superior og Kalif Hymenæus A XII° O.H.O. Med utgangspunkt i disse Kalifatbrevene, som de i ettertiden ble kalt, gjenoppvekket han Ordenen med hjelp av de få gjenlevende medlemmene fra Agape Losje. Siden hans død har Ordenen vært under ledelsen til Frater Superior og Kalif Hymenaeus B XII° O.H.O.

O.T.O. Norge

Major Grady L. McMurtry
Major Grady L. McMurtry

O.T.O. har hatt organisert aktivitet i Norge lengre enn i noen andre europeiske land. Allerede i 1981 e.v. fikk det som i dag er en losje i Bergen bevilling til å drive det som ble kalt ”en assosiert leir”. Dette var et unntak, fordi det den gang ikke fantes initierte medlemmer i Norge. Leiren fungerte nærmest som en studiegruppe, og som et kontaktpunkt for dem som var interessert i denne typen arbeid. De første initieringer på norsk grunn ble holdt i Bergen i august året etter med til sammen 5 Minervalkanidater.

De første initieringer til I° fant sted i Bergen i 1982 e.v., da daværende Overhode for Ordenen, den pensjonerte Major Grady L. McMurtry (se bilde til høyre), besøkte leiren i forbindelse med en lengre reise i Europa. Gruppen i Bergen vokste i årene som fulgte. På 90-tallet hadde man i underkant av 30 medlemmer, og man oppnådde etter hvert status som Losje. I dag er man nede i en bølgedal, og medlemstallet har blitt kraftig redusert i forhold til dette. På nasjonal basis har imidlertid O.T.O. vokst sakte men sikkert, og det er etter hvert blitt etablert egne grupper ellers i landet – Oslo, Trondheim, Mo i Rana. Arbeidet i disse gruppene varierer, fra å være rene kontaktpunkter til mer utviklede organisatoriske enheter som arrangerer initieringer, Gnostiske Messer, studiegrupper o.a. I dag har O.T.O. ca. 100 medlemmer i de forskjellige gradene. Etter hvert har flere også blitt invitert til de høyere gradene, og som følge av dette ble det i 1992 e.v. dannet et pan-skandinavisk Rosenkors-kapittel under norsk ledelse. Organisasjonsstrukturen har utviklet seg etter hvert som Ordenen har bekledd de forskjellige posisjonene, og O.T.O. i Norge er på god vei til å danne en autonom norsk seksjon.