Den 23. januar 1981 e.v. ble ikke bare ordenen etablert i Norge, men siden den hadde dødd ut i Europa, markerte dette også reetableringen av den. Det var dermed fra Norge O.T.O. spredte sine vinger utover Europa. Derfor var det passende å feire 40 år med lys, liv, kjærlighet og frihet under Thelemas lov i Norge i fjor.
Pandemien satte dessverre en stopp for det og dermed, et år på overtid, var det ikke før pinsehelgen 2022 e.v. at 27 av ordenens nesten 100 medlemmer samlet seg i Oslo for å feire 40-års-jubilanten.
Medlemmer fra samtlige grader (0°–IX°) var representert i det som må sies å være ordenens høydepunkt, som også ble det første offisielle nasjonale arrangementet som ordenens sosiale hjerte, vårt nasjonale Freya R+C-kapittel, arrangerte for våre medlemmer. Dette må anses som en konstitusjonell milepæl i ordenens utvikling.
Arrangementet startet passende nok med å åpne i Minerval, den innledende graden til ordenen, hvor samtlige medlemmer trosverges til å underlegge seg disiplin for å kjempe for frihetens lov, mot overtroens, undertrykkelsens og tyranniets krefter.
Mest Mystiske Mester overlot deretter tronen til Frater Superiors representant for O.T.O. Norge, br. T Omphalos IX°, som hadde fått æren av å holde åpningstalen som vektla ordenens sosiale funksjon, de magiske båndene dette skaper mellom oss, og at kjerneverdier som toleranse og raushet gjør ordenen en trygg arena hvor man kan utforske frihetens lov.
Etter dette fulgte en fantastisk gnostisk messe hvor samtlige 27 tilstedeværende tok del i messens mirakel gjennom sakramentet, hvorpå vår forhenværende Frater Superiors representant, br. T Evmaios IX°, hadde et meget inspirerende anekdotisk foredrag om sine 40 år i Ordenen. Den avsluttet med å overrekke den nye Frater Superiors representant «FSR-slipset». Til slutt fulgte en bankett med palestinsk catering fra tradisjonsrike Habibi restaurant, sosial hygge, og underholdning.
Et av høydepunktene fra underholdningen var br. Ole Teigen som hadde live-konsert for et trollbundet publikum. Vår broder har i en årrekke vært et engasjert medlem i O.T.O.
«Mitt musikalske bidrag til arrangementet kom rett fra mitt ubevisste, et bestillingsverk som ble forfattet av stemmen i tausheten som Thelema snakker om. Det ble en blues som heter enten Venom eller Empty bottle blues, og jeg utfordret en annen broder til å bidra med enda et vers som ikke var skrevet ennå. Han tok utfordringen og det ble riktig så trivelig. Publikum møtte oss med jublende bifall, og jeg ble inspirert til å kline til med enda en vise: Soundwave Surfer, en sang som jeg har gitt ut med bandet mitt Ole Devil and the Spirit Chasers.
Jeg har vært medlem av ordenen over halve livet. Her har jeg møtt utrolig mange flotte og inspirerende mennesker. Jeg har ofte fått spørsmål om jeg er på søken etter noe siden jeg er med i O.T.O., men jeg har aldri følt det slik. Jeg føler heller at jeg søker tilbake til noe, at jeg avdekker noe som verden har skjult.
En hemmelighet som ligger åpenbart, og det arbeidet jeg legger i å bevare kraften fra den hemmeligheten i meg selv og sådan også i verden opplever jeg er noe vi gjør i fellesskap. Det er vanskelig å bruke ord til å omtale mysteriet, men det å møte andre som arbeider med det samme på mange forskjellige måter, men med samme språk som vi gjør i messen og våre ritualer lar oss erkjenne det som er hinsides ord. Stemmen i tausheten.
For Thelemas lov blir enda klarere når man ser det praktisert i et fellesskap paradoksalt nok, og jeg kan ikke forestille meg hvordan livet ville vært uten ordenen. Selv i mindre aktive perioder har jeg alltid forblitt tro til mine eder og bevisst Det store verket. Det har absolutt vært nyttig for meg og min utvikling både som menneske og musiker»
Senere på kvelden imponerte også br. Vidar Evensen fra Deathcrush med gayatrimantraet til musikk. Som han selv beskrev kvelden:
«Musikken jeg vanligvis fremfører krever mye utstyr og høyt volum. Dette var ikke praktisk på et slikt jubileum. Jeg utfordret meg selv til å strippe ned uttrykket og være naken, og ikke gjemt bak masse lyd og utadrettet energi. Valge falt derfor på gayatrimantraet.
Min versjon baserte seg rytmisk og tonalt på Anuradha og Paudwal Kavita sin versjon og jeg valgte å legge akkordene på en kirkeorgelapplikasjon. Sent på kvelden på jubileumet, når glassene var fylt og samtalene satt godt rundt i lokalet, begynte jeg å synge helt rolig for meg selv mens jeg satt på huk.
Etter hvert reiste jeg meg opp mot mikrofonen som jeg hadde koblet til en forsterker og fikk etterhvert oppmerksomheten. Flere av festdeltakerne ble med i allsang. Når man repeterer et mantra lenge nok skjer det noe med både kroppen og bevisstheten, og ved avslutningen med tre AUM, måtte jeg bare sette meg på huk og le. Hele kroppen dirret, og mottok lovord mens jeg ble tatt i hånda. Jeg takket tilbake og fortsatte å le. Å være medlem av O.T.O. er nettopp denne følelsen.»
Med slike medlemmer som kan ta og bære stafetten videre, er det ingen tvil om at ordenen i 2081 e.v. vil kunne feire 100 år i Norge. På veien dit arrangerer vi i 2031 e.v. et større 50-års-jubileum hvor planen er å gi ut en jubileumsbok med samtlige av de konstitusjonelle tekstene til O.T.O. på norsk. Til dette jubileet ga vi dessuten ut et jubileumsnummer av Ratatosk, Ordenens fullfarge-magasin som alle medlemmer mottar to ganger i året, med en forside som ble malt spesifikt for nummeret med tittelen Mester Therions hierofantiske gjerning. I dette nummeret fikk et knippe viktige utvalgte konstitusjonelle tekster en revidert norsk oversettelse.
