Tantriske perspektiver på messen

Av br. J-M.T.

Av og til på en dårlig dag tror jeg på magi. Da tror jeg på tankens kraft over materien, at våre legemer livnæres av en åndelig kraft, at jeg har fri vilje, at bevisstheten er guddommelig, og mye annet som grenser til religion og overtro. Denne artikkelen er skrevet på en slik dag. Jeg vil i det kommende forsøke å gi noen praktiske eksempler på hvordan jeg utfører messen som et tantrisk magisk ritual. Det finnes nok mange måter å gjøre dette på, men dette er slik jeg gjør det. Det er ikke min hensikt å gi en uttømmende forklaring av temaet, men kun gi et utgangspunkt til videre diskusjon og forhåpentligvis inspirasjon.

Messen kan utføres som et rent mysteriedrama hvor kun det teatralske og symbolske står i fokus, eller som et magisk ritual der dramaturgien skaper et rom hvor magien kan finne sted. Ordene man sier og bevegelsene man gjør i messen er identiske uavhengig av om man velger den ene eller den andre, men hva som foregår inne i hodet på prestinnen og presten er svært ulikt om messen utføres kun som et mysteriedrama eller som et bevisst tantrisk magisk ritual.

Presten og prestinnen bør snakke sammen om hvordan de ønsker å gjøre magien i messen før de gjør messe sammen. Grunnen til det er fordi enkelte av teknikkene og energiene man kan jobbe med i messen er intime, og det er viktig å respektere hverandres grenser, både fysisk og energimessig. Ingen skal føle seg presset til å arbeide på et mer intimt nivå enn de ønsker. 

Før jeg går inn på de spesifikke delene av messen og teknikkene jeg bruker når jeg utfører messen, må jeg først forklare hva jeg mener er essensen i messen. Dette er viktig fordi det er viktig å ha målet for øyet så man forstår hva magien skal føre til. I sin mest basale form ser jeg messen som en hyllest til livet som et uttrykk av den åndelige Solens1 manifestasjon på jorden. Messen konkluderes med at presten og prestinnen konsekrerer brødet som «Solens liv» og vinen som «jordens glede», hvorpå de forener de to, og denne hellige foreningen konsumeres. Eller enda enklere «de putter Gud inn i eukaristien, spiser den, og realiserer således sin iboende guddommelighet». Metoden for å gjøre dette i messen er tantrisk. Når jeg bruker begrepet tantra her mener jeg da teknikker for å komme i kontakt med seksuell energi, samt å øke og dirigere denne energien. 

I. Om tempelets utsmykning og utstyr

I messen, som i ethvert annet ritual, er tempel et fysisk symbolsk uttrykk for det universet seremonien skal finne sted i. Hvert objekt viser til et aspekt ved menneskets indre så vel som til det ytre univers, være det fysiske størrelser eller metafysiske. Før seremonien begynner er dette rent symbolsk, og gjennom messen levendegjøres dette universet.

II. Om messens offiserer

Både prestinnen og presten er kledd i hvitt, symbolsk for renhet og uskyld. Videre står det skrevet at prestinnen må være virgo intacta – en jomfru. Fra et tantrisk ståsted betyr ikke dette at hun skal være fysisk jomfru, men at hun skal innta en åndelig og seksuell renhet. På samme måte bærer presten lansen, og viser slik til Parcifal som Der reine Tor, eller den rene dåren.2 Vi kan sikkert argumentere fra et thelemisk ståsted at enhver person er ren i seg selv uten å måtte anstrenge seg, men dersom vi ser messen som et tantrisk ritual hvor da særlig prestinnen og presten skal aktivere og dirigere deres respektive seksuelle energi slik at denne kan bli en kanal for den åndelige Solen for å konsekrere eukaristien, krever dette et stykke energisk og meditativt arbeid for å sette dem i en tilstand av renhet hvor dette blir mulig. Det finnes en rekke meditasjons- og pusteøvelser man kan gjøre for å innta denne tilstanden. Vanligvis gjør jeg og prestinnen dette enten sammen, eller hver for oss, like før vi begynner messen. Ved å gjøre denne innledende renselsen danner vi fundamentet og utgangspunktet for det kommende energiarbeidet som finner sted gjennom resten av messen.

Når jeg som prest står i graven gjør jeg en ytterligere forberedelse for å igangsette energiene i kroppen. Som kjent korresponderer gradene i Jordens menneske til chakraene. Slik forstått kan vi bruke gradstegnene for å aktivere våre chakraer for å åpne opp og gjøre kroppen klar for å reise kundalini. Kundalini er et uttrykk for den åndeliggjorte seksuelle energien som beveger seg fra rotchakra, langs ryggraden, opp til kronechakra. Gjennom kundalini kan vi slik dirigere den åndelige Solen gjennom våre kropper og forvandle eukaristien i messen. Kundalini er også omtalt som Shakti, som er den skapende kreative kraften i mennesket og på jorden. Shakti er en feminin kraft, mens Solen er maskulin og kan tantrisk ses som Shiva, Shaktis make.3 Shakti kan derfor ses som et uttrykk av det Babalonske, mens Shiva har visse kvaliteter som knyttes til Therion. Det store tantriske mysteriet er Shivas og Shaktis dans. Denne dansen skaper, opprettholder og ødelegger universet. Denne dansen foregår inne i presten og prestinnen hver for seg, hvor deres guddommelige bevissthet (Shiva) forenes med deres guddommeliggjorte seksuelle energi (Shakti). Denne dansen foregår også mellom presten og prestinnen i messen. Det er denne dynamikken som ligger til grunn for messens tantriske magi og mysterier. Slik forstått er messen en skapelseshandling der presten og prestinnen er kanaler for disse kreftene og gjør dem tilgjengelig for menigheten gjennom den konsekrerte eukaristien. 

For å understøtte dette pleier jeg å utføre «det kabbalistiske korset» fra Star Ruby: «Soy, O Falle, Ischuros, Eukaristos IAO» («til deg IAO (den åndelige Solen) være fallos (den seksuelle energien), styrken og eukaristien»). Mens jeg gjør dette forsøker jeg å løfte disse til det åndelig uutsigelige mysteriet av hvilket vi er en del. For å løfte dette til Solen bruker jeg øvelsen fra Liber VI «Rising through the planes», og skaper slik et bevisst bånd og kanal mellom meg og Solen.

Med disse forberedelsene i graven har jeg renset meg, aktivert chakraene, og knyttet meg til den åndelige Solen. Men jeg har ikke reist kundalini ennå. Jeg er da klar til å begynne selve messen. 

III. Om inngangsseremonien

Diakonen kommer inn og proklamerer Loven, etterfulgt av at han leder menigheten i trosbekjennelsen. Gjennom disse handlingene etableres det thelemiske panteonet og det blåses liv i symbolene.

Jomfruen kommer inn og sier «Hilsen fra jord og himmel», en erklæring om at hun representerer Babalon (jorden) og Nuit (himmelen), men at hun kun er deres tjener. Hun har ennå ikke blitt forvandlet.

Hun begynner så sin slangedans 3 ½ gang rundt fonten og røkelsesalteret. I tantrisk tradisjon ligger kundalini omkveilet 3 ½ gang i buken. Gjennom denne dansen reiser hun kundalini og slik knytter sin kropp og bevissthet til den seksuelle skaperkraften som den åndelige Solen kan manifesteres gjennom. Det krever trening og dedikasjon over tid for at prestinnen skal klare å reise kundalini gjennom denne dansen. De rensende forberedelsene nevnt over gjør dette enklere å få til, og for enkelte er det kanskje ikke engang mulig å få til uten en slik forberedelse. Det er denne kraften hun skal bruke når hun skal vigsle den blivende presten.

Hun åpner graven, og presten skrider frem med de tre stegene etterfulgt av de tre gradstegnene brukt i forgangen tid. Han sier «Jeg er en mann blant menn» og kneler og tilber lansen. Lansen er et symbol på den solarfalliske kraften som gjennom seremonien skal levendegjøres for å bli en inkarnasjon av denne samme kraft. Ikonografien her er hetet fra legenden om Parcifal som vant skjebnelansen. I legenden var det spydet som stakk Jesus i siden hvorpå det strømmet ut blod og vann ned i den hellige gral. Denne lansen var den som helbredet gralskongen i historien om Parcifal, og i det sies at den som eide denne kunne aldri bli beseiret. Det er en særskilt tantrisk øvelse å tilbe lansen. Gjennom tilbedelsen anerkjenner presten lansen som en representasjon av Solens inkarnasjon på jorden, og slik et fysisk objekt hvorigjennom han skal dirigere den seksuelle energien. 

Prestinnen tilber moderen og faderen for så å rense og lutre presten med vann og med ild. Gjennom tilbedelsen av elementene knytter hun vann og vin til urprinsippene og gjør disse til kanaler for det erketypiske maskuline og feminine, være det som Therion og Babalon, eller som Shiva og Shakti. Ved å rense og lutre presten på denne måten gjenskaper hun ham som en prest. Vi kan kanskje si at hun trekker ned yin og yang og manifesterer disse i presten som tao. Slik blir han i realiteten en mikrokosmisk bevisst sol på jorden. Det jeg gjør mentalt under denne handlingen er å tillate at renselsen finner sted, og knytter min bevissthet til min HGA og lar våre vesen smelte sammen til ett. 

Prestinnen ikler presten kappen og slangekronen hvorpå kun sier «må Slangen være din krone, O du Herrens prest». Slangen viser her til full reisning av kundalini, og Herren til den åndelige Solen og dennes inkarnasjon i lansen og fallos.

Presten har knyttet sin bevissthet til den åndelige Solen

Deretter stryker prestinnen lansen varsomt 11 ganger. Mens hun onanerer lansen til presten overfører hun deler av sin kundalinikraft til presten gjennom lansen hans. Presten tar imot denne overføringen av seksuell energi og lar kundalini stige opp fra rotchakra til kronechakra. Hun proklamerer så «Må Herren være tilstede iblant oss». Dette skal ikke være en henvisning til en symbolsk handling som har skjedd, men til at presten faktisk har knyttet sin bevissthet til den åndelige Solen og at den seksuelle energien og skaperkraften fra kundalini pumper gjennom ham. Det er disse to metafysiske størrelsene han senere skal bruke i messen for å forvandle virgo intacta til prestinne og gudinne, og senere konsekrere brødet og vinen. 

Gjennom de handlingene som er beskrevet over har det vært flere tilfeller hvor prestinnen har berørt presten. En tommelfingerregel er at hver gang presten og prestinnen tar på hverandre eller et objekt i messen, skjer det en overføring eller forening av seksuell energi. Enten for å igangsette en prosess i den andre, eller for at de sammen skal transformere et objekt til en høyere tilstand. Altså: ingen berøring uten tantrisk magi. Dette gjelder for så vidt også i alle innvielsene i Jordens menneske. I alle tilfeller hvor noen tar på kandidaten skjer en overføring av energi. Vi kan leke med tanken at et bevisst forhold til dette fører til en større effekt enn en ubevisst. Dersom offiserene er trent i disse teknikkene har det en sterkere effekt enn om de ikke er det. 

Det finnes teknikker man kan bruke for å øve på dette sammen med sin partner. En praktisk øvelse jeg har hatt stor glede av for å øve meg på overføringen av seksuell energi er yab-yum i kombinasjon med synkronisert prana-yama. 

IV. Om seremonien av åpningen av sløret 

Presten sier «Deg som vi tilber påkaller vi også. Ved den løftede lansens kraft». Han tar prestinnen i sin venstre hånd og sier «Jeg, prest og konge, tar deg, jomfru, lytefri og ren. Jeg opphøyer deg, jeg leder deg til Østen, jeg setter deg på Jordens tinde». Ved denne handlingen konstaterer presten at han er blitt prestekongen fra Parcifal-legenden. Han har vunnet sin lanse og erklært at han både tilber og er Solen. 

Presten setter prestinnen på alteret, renser henne med vann og vigsler henne med røkelse, kysser Lovens bok, kneler, og trekker så for sløret. Han vandrer så tre ganger rundt tempelet, symbolsk på reisen gjennom universet.

Serien med handlinger fra prestinnen vekker presten til live, han leder henne til øst og vigsler henne, etterfulgt av at de proklamerer seg som Nuit og Hadit, er en dramatisering av IHVH-formularet funnet i Star Sapphire. Først reiser virgo intacta (datteren, H final) presten til å bli sønnen (V), deretter plasserer presten prestinnen på tronen og gjør henne til moderen (H), og gjennom deres forening løftes han som faderen (Yod). Resten av messen er også en dramatisering av Star Sapphire i det presten og prestinnen forenes seksuelt, konsekrerer eukaristien og konsumerer denne. Å få dette til å flyte krever trening og tid. Det å øve seg på denne transformasjonen i en seksuell situasjon har en rekke fordeler fordi du blir gitt muligheten å rendyrke energiutvekslingen og transformasjonen fra en bevissthetstilstand til den neste uten å la deg forstyrre av dramaturgien i messen. 

Sløret er trukket for, og presten bestiger trinnene og tilber Nuit, og prestinnen svarer som Nuit. Presten bestiger neste trinn og erklærer seg som Hadit. Til sist bestiger han det tredje trinnet og påkaller Solen, eller mysteriet Ra-Hoor-Khuit, som er barnet av deres forening. Jeg erfarer at litt etter dagsform har vi enten en Hadit-Nuit-vinkling på messen hvor presten og prestinnen inntar disse guddommene, mens andre dager bærer messen i større grad preg av en Babalon-Therion-dynamikk. Begge vinklingene fungerer like godt, men har litt ulik flavør. Jeg opplever at foreningen av Nuit-Hadit produserer barnet Ra-Hoor-Khuit, mens Babalon-Therion frembringer Baphomet. Eukaristien kan derfor ses på både som Ra-Hoor-Khuit eller Baphomet. Her forstått er Ra-Hoor-Khuit den synlige representant for Solen, mens Baphomet er den skjulte guden for tilbedelse, men i essens er de én på samme måte som Babalon og Nuit er to sider av samme mynt. Nå vil jeg advare mot at vi beskriver et symbol ved å referere til et annet, så jeg vil komme tilbake til hva dette betyr senere.

Å tilbe sin elsker som en guddom er en tradisjonell tantrisk øvelse.

Denne gjensidige tilbedelsen mellom presten og prestinnen forsterkes ytterligere ved at de tilber hverandre som reelle inkarnasjoner av disse guddommene. Å tilbe sin elsker som en guddom er en tradisjonell tantrisk øvelse. Det finnes flere måter å gjøre det på, og er noe du kan gjøre med din partner uavhengig av om denne er medlem av Ordenen eller ikke. Slik vil du gradvis komme i kontakt med din elskers guddommelige essens. Denne erfaringen vil gjøre det lettere å gjenkjenne det guddommelige i alle mennesker, også i din prestinne eller prest under messen. En beslektet øvelse finner vi i Liber Astarte hvor magikeren gjennomfører en tilbedelse av en valgt guddom på syv ulike måter: som en slave til sin herre, som prest til sin guddinne, som sin guddinnes elsker, etc. 

Presten sier «A ka dua, tuf ur biu, bi a’a chefu, dudu ner an nuteru». Dette er en konstatering av foreningen mellom presten og prestinnen. Atu VI er en god representasjon av denne foreningen hvor vi ser at presten og prestinnen er viet til hverandre, men de har ennå ikke konsumert bryllupet. Det skjer først i Atu XIV og ved «HRILIU» senere.

Prestinnen svarer «Der er ingen lov hinsides gjør hva du vil», og presten trekker sløret til side med lansen (den solarfalliske kraften). Deretter intonerer presten de barbariske påkallelsene «IO IO IO IAO SABAO» etc. Denne påkallelsen er en ytterligere påkallelse av Solen og den seksuelle kraften i lansen. Her overfører han sin guddommelighet til lansen slik at den blir gjort i stand til å konsekrere eukaristien. 

Hun kysser lansen 11 ganger, tar lansen mellom bena mot brystet. Han kneler og kysser hennes knær og berører henne langs lårene og tilber henne. Denne serien berøringer innleder en mer intim energioverføring mellom prestinnen og presten.

V. Om kollektenes officium av hvilket der er elleve i tallet

Diakonen leser kollektene og slik utbroderes det thelemiske universet, og hyller livets og universets mysterier. Gjennom hele kollekten kneler presten og tilber prestinnen. Her fortsetter foreningen og energiene bygges ytterligere opp. Presten og prestinnen skal her være i en kontinuerlig utveksling av seksuell energi og tilbedelse av hverandres guddommelige kjerne. Det er kraften som bygges opp her som skal transformere brødet og vinen til guds blod og legeme litt senere.

Av kollektene er det særlig resiteringen av helgene som er av betydning for den tantriske magien i messen. Hver av helgenene er en mann som symboliserer en stjerne i Nuits legeme. Diakonen korser for hvert navn, og invokerer helgene inn i presten for å styrke ham i sin tilbedelse og solarfalliske kraft. Dette er grunnen til at alle helgene er menn – de skal bistå presten. Prestinnen er fullkommen i seg selv og representerer hele firmamentet, mens hver helgen er kun en forlengelse av presten, som en stjerne i hennes legeme.

VI. Om vigslingen av elementene

Presten berører brødet med lansen og sier «Menneskets liv på jorden, arbeidets frukt, anstrengelsens føde, vær du således Åndens ernæring. Ved stavens kraft måtte dette brød være Guds legeme!» Her overfører han en del av kraften fra lansen inn i brødet. Han løfter så brødet og sier «TOYTO ESTI TO SOMA MOY» («dette er mitt legeme»). Dette gjør han som Solen, og slik gjør han brødet til en fysisk manifestasjon av den åndelige Solen. Som vi leser i trosbekjennelsen er Solen Therion,4 og slik blir brødet Therion inkarnert. Senere leser vi at brødet omtales som «solens liv». Brødet er altså ikke en representasjon for den åndelige Solen, men faktisk den åndelige Solen.

Likeledes berører han begeret med lansen og sier «Bærer av Menneskets glede på jorden, arbeidets trøst, anstrengelsens inspirasjon, vær du således Åndens ekstase. Ved stavens kraft! Må denne vin være Guds blod!». Han overfører så det gjenværende av lansens kraft på vinen og omformer den til Guds blod. Han løfter begeret og sier «TOYTO ESTI TO POTHERION TOY AIMATOS MOY» («for dette er begeret med mitt blod»). Slik forvandles begeret til den hellige gral – Babalons skjød, og vinen til Babalons mysterium.

Presten dedikerer eukaristien til Herren og erklærer at «dette er gjenoppstandelsens pakt». Altså mysteriet som gjør mennesket bevisst sin guddommelighet.

Prestinnen kysser lansen og beholder den, presten folder hendene og berører henne mellom brystene og på kroppen, har brer så armene ut og sier «La dette offer bæres på aethyrs bølger til vår Herre og Fader Solen, som reiser over Himlene i sitt navn ON». Han folder hendene, kysser prestinnen mellom brystene og korser. Deres kyss er en forening av deres seksuelle så vel som guddommelige kraft. Når presten berører henne, projiserer han sinnet inn i Nuits legeme til hennes kjerne, griper denne, bringer denne essensen ut og sprer den i tempelet. Personlig bruker jeg en litt diskré versjon av tegnene Enterer og Rending of the veil for å gjøre dette. Effekten er da at Nuits altomfattende kraft og nærvær omslutter hele tempelet. 

VII. Om hymnens officium

Prestens hymne «Du som er jeg, mer enn alt jeg er…» er en hyllest til mysteriet av foreningen mellom presten og prestinnen, mellom vinen og brødet. Det er foreningen av disse motpoler som er mysteriet vi feirer i messen. Det er gjennom denne foreningen at skapelsens mysterium inkarneres i brødet og vinen.

Mentalt bygger presten og prestinnen her et energisk bånd mellom elementene i eukaristien og dem imellom som snart skal komme til en endelig forløsning.

VIII. Om den mystiske ektepakten og om nattverden

Presten bryter av en liten bit av brødet og sider «TOYTO ESTI TO SPERMA MOY, O PATHR ESTIN O UIOS DIA TO PNEUMA AGION. AUMGN, AUMGN, AUMGN» («dette er min sperm, for faderen er sønnen gjennom den hellige ånd, AUMGN, AUMGN, AUMGN»). Prestinnen tar lansen, og presten tar begeret. Sammen dypper de lansen i begeret, lar den lille sperma moy falle ned i begeret, og sier «HRILIU». Dette er prosessen som er beskrevet i Atu XIV hvor den røde løven fra Atu VI har blitt hvit, og den hvite ørnen har blitt rød, representert med at de har byttet våpen. Som tidligere forklart er brødet Solen, og her erklæres det at en bit av denne er prestens sperm. Videre sies det at sønnen, altså mennesket, blir gjort til faderen, altså Solen, gjennom den hellige ånd, her forstått som eukaristien transformerer mennesket og frigjør menneskets guddommelige potensiale. Idet presten og prestinnen uttaler «HRILIU» sender de all energien de har bygget opp gjennom hele seremonien ned i sakramentene for at de to komponentene skal bli ett. Den endelige foreningen av den konsekrerte vinen og brødet er skapelsens mysterium som bringer Solen inn i verden og gjenskaper denne. I Book of Thoth omtales sakramentet som de vises sten eller livseliksiren. Dette sakramentet er et rent potensiale uten retning eller viljesavtrykk. Det er viktig at presten og prestinnen sørger for at eukaristien er ren på denne måten slik at hver enkelt i menigheten kan selv sette sin viljes avtrykk på eukaristien når de konsumerer denne.

Idet presten og prestinnen uttaler «HRILIU» sender de all energien de har bygget opp gjennom hele seremonien ned i sakramentene for at de to komponentene skal bli ett

Deretter slår presten seg på brystet og sier «O løve, O slange, som ødelegger ødeleggeren, vær mektig iblant oss». Den løvehodede slangen er et gnostisk symbol på Abraxas5 som i thelemisk sammenheng ofte knyttes til Baphomet. Slik erklærer presten at foreningen av brødes og vinen i den hellige gral er mysteriet Baphomet. Baphomet ble omtalt av Eliphas Lévi som gnostikernes sanne gud, guden som er vakker og grusom, som inneholder alle motsetninger, guden som både er hinsides og inkarnert, guden som oppløser og former universet.6

Presten spiser brødet, og drikker vinen, og erklærer «det er ingen del av meg som ikke er av gudene». Menigheten tar nattverden og erklærer sin guddommelighet. Presten velsigner menigheten, og alle forlater tempelet.

Noter

  1. Jeg tolker symbolet Solen på tre ulike måter alt etter kontekst. For det første kan Solen bety det uutgrunnelige guddommelige mysterium hinsides det skapte. For det andre kan Solen brukes som det erketypiske maskuline, eller Therion (Solens eneste stedfortreder på jorden, i hans navn Kaos). For det tredje kan solen brukes som en av de syv planetene. I denne teksten brukes Solen enten som den første eller andre beskrivelsen alt etter kontekst. Her ment som det uutgrunnelige mysterium.
  2. I O.T.O.s tidligere historie var en seksuell tolkning av legenden om Parcifal et av hovedsymbolene i Ordenen. Det var særlig Wagners fremstilling av Parcifal i operaen med samme navn som ble brukt.
  3. I tantrisk tradisjon sies det at Shiva og Shakti ytterst sett er én lik to lamper gir ett lys, og at dette er et stort mysterium. De er begge den største guddom, begge underlagt den andre, og de er hverandres like.
  4. Kaos = Therion
  5. I enkelte gnostiske tekster er den løvehodede slangen et symbol på demiurgen. Jeg tolker det ikke dit hen at Crowley mente det her.
  6. Se Transcendental Magic kap. XV for Lévis tolkning av Baphomet. Se Liber A’ash vel Capricorni og kap. 33 i Book of lies for Crowleys tolkning av Baphomet.