Her er kalenderen til vår kirke: Men I, o mitt folk, stig opp & våkn! La ritualene bli rettmessig utført med glede & skjønnhet! Der er ritualer for elementene og fester for tidene. En fest for den første natten til Profeten og hans Brud! En fest for de tre dagene til skrivningen av Lovens Bok. En fest for Tahuti og Profetens barn – skjult, O Profet! En fest for det Ypperste Ritualet, og en fest for Gudenes Jevndøgn. En fest for ild og en fest for vann; en fest for liv og en større fest for død! En fest hver dag i eders hjerter i min henrykkelses fryd! En fest hver natt hen til Nu, og behaget ved den ytterste vellyst! Ja! fest! gled eder! der er ingen frykt heretter. Der er oppløsningen og evig ekstase i kyssene til Nu.
-Liber DCCCLXXVII, Frihetens lov.
Kirkekalenderen
Som sitatet fra Frihetens lov indikerer, utviklet Mester Therion (st. ✠Aleister Crowley, 1875-1947 e.v.) med utgangspunkt i Lovens Bok II:34-44, en kirkekalender for Ecclesia Gnostica Cattolica (E.G.C.).
E.G.C. er den kirkelige armen til Ordo Templi Orientis (O.T.O.) og danner rammene for det sosiale fellesskapet, kirkens sakramenter, og feiring av dens kalender, som våre medlemmer tar del i. Disse administreres av medlemmer av den innviende armen til O.T.O., Mysteria Mystica Maxima (M∴M∴M∴) og Fraternitas Lucis Hermeticæ (F.L.H.).
Kirkekalenderen er delt i to atskilte deler, elementritualene og tidefestene.
Elementritualene
Hvert eneste element, ild, jord, luft, vann og ånd, har sin egen natur, vilje og magisk formel. Man kan dermed skrive et passende ritual for hvert element. Råmaterialet til mange slike ritualer er beskrevet i The Golden Bough av Dr. J.G. Frazer.
-Mester Therions kommentar på AL II:36.
I 1912 e.v. publiserte Mester Therion at han «fylles med ekstase bare på tanken å utføre disse ritualene», og at de «var under produksjon ledet av V.V.V.V.V.», verdensfrelseren og overhodet for A∴A∴ (jamfør blant annet den hellige boken Liber Porta Lucis). At det var planen å skrive slike elementritualer ser vi i Liber HAD, sub figura DLV, som ble publisert samme år, hvor han skriver: «La aspiranten passe på å observere festene som er fastsatt i A∴A∴, og utføre slike elementirutaler som han måtte ha i sin besittelse, og påkalle dem i sin årstid. Dette er den andre øvelsen til magiens kunst (AL II:35-43).»
Allikevel, ingen slike ritualer har overlevd og det er tvilsomt at de noensinne ble nedskrevet. Han refererer ikke til dem nesten ti år senere, i sin kommentar på AL II:36:
Spesielt passende for slike festivaler, er når solen trer inn i kardinaltegnene til elementene ved jevndøgnene og solvervene.
Forskjellen mellom «ritualer» og «fester» er at den ene skaper en spesifikk form for energi, mens den andre gir fra seg ens overflødige kraft. Allikevel, en fest indikerer periodisk høring.
–Mester Therions kommentar på AL II:36.
O.T.O. Norge har ingen offisielle ritualer for å feire elementene, men har oppfordret geistligheten til Ordenen å eksperimentere med ulike former basert på rimelige fortolkninger av Mester Therions kommentar. Alle slike ritualer som produseres sendes til riksherolden for arkivering. Håpet er at dette kan danne grunnlaget for en serie offisielle elementritualer som kan inkluderes i en liturgibok til bruk i Norge.
Referansen til The Golden Bough er til de såkalte europeiske ildfestivalene som senere dannet grunnlaget for syv av de 8 heksesabattene br. Gerald B. Gardner VII°, 1884-1964 e.v.) utviklet for Wicca. Disse beskriver en rekke ildfestivaler som følger årets gang:
Over hele europa har bøndene siden tidenes morgen tent bål på visse dager av året, for å danse rundt og hoppe over dem. Slike skikker kan spores basert på historiske kilder tilbake til middelalderen, og likheten med lignende skikker beskrevet fra gammelt av, synes å gi en sterk indikasjon på at opprinnelsen deres må søkes i en tid lenge før Kristendommens utbredelse. Da er det ikke overraskende at de tidligste indikasjonene på feiringen av dem i Nord-Europa, ble forsøkt hindret av de kristne synodene i det åttende århundret. […] Årstidene når disse bålene ble tent er typisk rundt våren og midtsommers, men noen steder tennes de også på slutten av høsten, eller under vinteren, spesielt på halloween (den 31. oktober), første juledag, og aftenen til den tolvte dagen.
-The Fire-Festivals of Europe (vår oversettelse) i The Golden Bough av J.G. Frazer.
Frazer beskriver deretter 7 eksempler på ildfestivaler som skjedde rundt fastelaven, påske, beltane, midtsommer, halloween, og midtvinters. Det sentrale temaet er å bevare ilden som et symbol på lys og liv gjennom året, ofte sammen med ulike overtroiske skikker som skulle sikre fruktbarhet, og beskyttelse mot ulykke forårsaket av hekseri. I tillegg beskriver han nød-ildfestivaler hvor man påkaller ilden ved behov for beskyttelse.
Overført til teologien til thelema ville dette referere til hvordan mennesket som vår far Solens viseregent på jorden tar del i og forpakter de forskjellige uttrykkene han manifesterer seg i løpet av året. Mester Therions bruk av jevndøgnene og solvervene som eksempler på fire slike elementritualer blir dermed selvforklarende, siden stjernetegnene som solen går inn på dette tidspunktet er et ild-tegn (♈︎), et vann-tegn (♋︎︎), et luft-tegn (♎︎︎) og et jord-tegn (♑︎︎).
Med utgangspunkt i dette kan man skrive ritualer som lar oss ta del i dydene for å overkomme lastene til elementalene, salamanderne, undinene, sylfidene, og gnomene:
I tillegg å følge hovedstasjonene til solen i løpet av året, er det mulig å skrive ritualer for som følger solens mellomstasjoner i . Disse kan da representerer åndens ferd gjennom elementene.
I norsk tradisjon omtaler man ofte disse religiøse feiringene som messer. Om man ønsker å knytte disse opp mot trosbekjennelsen til thelemittene, får man da følgende formel for året:
I tillegg kan man selvsagt utføre et elementrituale ved behov for å beskyttelse gjennom å oppnå stabilitet på sin verd, ved å stå i elementkorsets sentrum.
Tidefestene
Kirkekalenderen har 11 tidefester, som igjen kan inndeles i tidefestene som markerer mottagelsen av Lovens Bok, de innvidde, et menneskes liv, og døgnet.
Syklusen som markerer mottagelsen av Lovens Bok, begynner den 12. august hvert år med tidefesten for den første natten for profeten og hans brud. Siden Mester Therion med dette reddet den første skarlagenskvinnen Ouarda (Rose Edith Crowley, 1874-1932 e.v.) fra et ulykkelig tvangsekteskap med en mye eldre mann, og fristilte henne til å følge sine egne interesser og seksuelle interesser, markerer denne thelemas fordømmelse av ideer som forespeiler seg at andre mennesker kan ha eierskap i et annet individs sinn og kjød.
Den fortsetter med tidefesten for det ypperste ritualet, som markerer ritualet Mester Therion skrev under veiledning av skarlagenskvinnen Ouarda, og som den 20. mars i 1904 e.v., resulterte i den nye tidsalderens begynnelse. Dette feires som regel hvert år med å utføre dette ritualet, enten alene eller i fellesskap.
Deretter følger en periode på 22 dager som kulminerer i tidefesten for de tre dagene til skriviningen av Lovens Bok klokken 12.00 den 8., 9. og 10. april hvert eneste år. Denne feires som regel ved å lese kapittelet som ble mottatt på denne dagen.
Selv om Mester Therion ikke bemerket noe med adventen på 22 dager fra 20. mars til den 10. april, feirer mange moderne thelemitter den ved å lese de hellige bøkene, og markerer den i tråd med de 22 tarottrumfene hvor man starter med trumf XXI – Universet og ender med trumf 0 – Narren, siden de tre siste kortene er assosiert med de tre primære stemmene til de tre kapitlene, Nuit, Hadit og Ra-Hoor-Khuit. Adventen er spesielt egnet for kontemplasjon over de thelemiske mysteriene.
Syklusen for de innvidde består av tidefestene for Tahuti og Profetens barn, og for gudenes jevndøgn. Om denne skriver Mester Therion i sin kommentar at denne «festen er av en slik natur at den er kun passende for innvidde.» Mester Therion har etterlatt seg ingen annen kommentar, og det er uvisst hva han refererer til her.
Tidefesten for gudenes jevndøgn, refererer til starten på den nye tidsalderen med dens nye magiske formel. Mester Therion skriver at den «skal feires på hvert jevndøgn på den måten som Neofytter i A∴A∴ kjenner til.» Denne metoden er et jevndøgnsrituale som Mester Therion skrev i 1907 e.v. og mottar et ord som definerer aspirantens arbeide for de neste seks månedene. Dette ordet kommer i tillegg til ordet, omenet, orakelet, og horoskopet som alle fullverdige aspiranter i A∴A∴ mottar hvert eneste jevndøgn.
Det første av disse ordene, CATENA, ble mottatt fra V.V.V.V.V. i 1907 e.v., og dannet grunnlaget for rekonstitueringen av A∴A∴ i form av et indre kollegium som skulle overse arbeidet til et ytre kollegium. O.T.O. er alliert med organsiasjonen kjent som Outer College til A∴A∴, og det foreligger en ubrutt tradisjon med å motta disse ordene som fortsetter den dag i dag.
Syklusen for et menneskes liv består av tidefestene for liv, ild & vann, og død. Tidefesten for liv er en markering av menneskets fødsel, og er en seremoni hvor barnets frihet til å være herre over sitt eget sinn og kjød, om foreldrene ønsker det, settes under beskyttelsen til O.T.O. Barnet drar dermed nytte av fellesskapet til Ordenen, som hver og en er sverget å oppdra barnet slik at det blir fritt og selvstendig, og kultiverer dydene uavhengighet, tankefrihet, og å advare dem mot at underdanighet og feighet er to av de dødeligste sykdommene som kan ramme et menneskes sjel.
Tidefesten for ild og vann er feiringen av puberteten, dvs. ungdommen til et barn. For de som identifiserer seg som gutt feires tidefesten for ild, for de som identifiserer seg som jenter tidefesten for vann, og de som hverken identifiserer seg som gutt eller jente eller som begge deler, feires en tidfest for ild & vann. Denne tidefesten må ungdommen selv be om uten press fra noen andre, og kan med foreldrenes godkjennelse markeres når de er 15 år i Norge.
Tidefesten for død, er en markering av et menneskes død i form av en bisettelse eller begravelse. Samtlige tidefester som markerer livets gang tilpasses i Norge de pårørende, ungdommen og de etterlattes ønsker innen rammene som vår Orden gir.
Syklusen for døgnet, består av tidefesten for Had og Nu. Tidefesten for Had feires hver dag gjennom å gjøre sin vilje, mens tidefesten for Nu feires hver natt gjennom å ta del i kjærlighet under vilje. Det kan i prinsippet produseres mange forskjellige formler for å feire disse to tidefestene. Eksisterende som det er verdt å nevne er ritualene Vilje, Liber Resh vel Helios sub figur CC, og Gayatri mantraet.
Kjernen i kirkekalenderen er å feire menneskets frihet til å være seg selv, frigjort for synd og skam, på alle livetsarenaer i det vi istemmer mantraet fra ritualet som feirer foreningen av Nuit og Hadit i Ra-Hoor-Khuit:
Der er ingen skyld. Der er ingen nåde. Dette er loven. Gjør hva du vil.
Liber XLIV, Føniksmessen.
