Mester Therion: en kort biografi

Bildet av Mester Therion er malt av THTOTU Leon E. Kennedy IX° (1890-1970 e.v.). Originalen henger i National Portrait Gallery i London.

Mester Therion: en kort biografi

[Denne korte biografien om Mester Therion ble skrevet på begynnelsen av 1920-tallet av Gerard Aumont1.]

Litt over seks måneder etter Eliphas Levi Zaheds død [1875 e.v.], samme år som det teosofiske selskapet ble grunnlagt, ble det født en gutt. Siden tegnet Leo var ascendanten til horoskopet hans, skal vi i begynnelsen kalle ham ved dette navnet.2 Familien til Leo var både fornem og velstående, og han fikk den beste tilgjengelige utdannelsen i sitt fødeland. Ved begynnelsen av sitt tredje år som student ved universitetet [1897 e.v.], ble han rammet av det mystikere kaller sorgens transe. Det vil si at han innså tomheten i alle verdslige ambisjoner. 

Denne innsikten gjorde at han der og da forsaket hele sin karriere, til tross for at han hadde blitt spådd en strålende fremtid, og besluttet å hengi seg uten reservasjoner til det store arbeidet. Gjennom dette håpet han å finne et medium der bestrebelsene hans kunne sikre en suksess som var immun mot angrep fra tiden og andre forhold ved menneskelig eksistens. For sinnet hans var ennå ungt og utrent.

Hans studier av alkymi og beslektede emner overbeviste ham om at det eksisterte en skjult forsamling av innvidde som var i stand til å hjelpe ham i hans søken. Instinktivt sendte han ut en intens strøm av vilje, der han kalte på assistanse fra mestrene i denne hellige forsamlingen. Påkallelsen hans ble besvart øyeblikkelig. Faktisk var det slik at da han ytret det [påsken 1898 e.v.], var han alt en nær bekjent av en av dem. Men denne mannen2 skjulte sin sanne natur, og Leo oppdaget ikke sannheten før tre år senere da behovet hans påkalte assistanse fra denne mesteren.

Litt over seks måneder etter Eliphas Levi Zaheds død [1875 e.v.], samme år som det teosofiske selskapet ble grunnlagt, ble det født en gutt. Siden tegnet Leo var ascendanten til horoskopet hans, skal vi i begynnelsen kalle ham ved dette navnet.3 Familien til Leo var både fornem og velstående, og han fikk den beste tilgjengelige utdannelsen i sitt fødeland. Ved begynnelsen av sitt tredje år som student ved universitetet [1897 e.v.], ble han rammet av det mystikere kaller sorgens transe. Det vil si at han innså tomheten i alle verdslige ambisjoner. 

Det var først sommeren 1898 e.v., da Leo vandret omkring i fjellene i Europa, at han traff en mann4 som viste seg å være en ivrig student av alkymi. Han klarte å bli kjent med ham og fikk et løfte om at han skulle introdusere ham til en enda større adept.5 Sistnevnte introduserte ham til en organisasjon6 der han mottok sin første innvielse 18. november 1898 e.v. Leo gjorde raske fremskritt i denne organisasjonen, og i 1899 e.v. mottok han den høyeste graden ordenens overhode7 kunne gi. I løpet av to måneder etter at Leo hadde mottatt denne graden, begikk denne mesteren, som var den ytre representanten for de skjulte mestrene, en såpass alvorlig feil i en serie med feilsteg at han mistet de skjulte mestrenes tillit. Den ytre ordenen, som var avhengig av hans autoritet, gikk raskt i oppløsning i en tilstand av forvirring.

Ukjent med det indre arbeidet til ordenen og vel vitende om sin egen manglende evne til å vurdere emner hinsides sin egen kunnskap, forble Leo lojal mot det falne overhodet.8 Men han følte instinktivt at han ikke lenger kunne lære noe fra denne kilden. Og i sin utrettelige søken etter videre opplysning begynte han en treårig reise som førte ham til de mest utilgjengelige stedene på jorden. Mestrene som voktet over ham sendte med jevne mellomrom budbringere, slik at han kunne lære forskjellige skjulte metoder for å oppnå opplysning. Han mestret alle disse metodene, og det ble sagt9 at da han vendte tilbake til sitt fødeland i 1903 e.v. var han den mest avanserte adepten10 i verden.

Til tross for dette var han langt fra fornøyd med sin utvikling, og oppga derfor det store verket som meningsløst. Men mestrene hadde en plan, og ved slutten av en jaktekspedisjon i Asia reiste han til Kairo med sin unge kone,11 en kvinne som hverken hadde evne eller interesse for noe mer enn lettsindig underholdning.

Selv om han hadde forsaket sin sanne vilje og giftet seg [12. august 1893], for å slå seg til ro som et vanlig menneske fylt av skepsis mot alle åndelige ting, bestemte mestrene seg for at Leo var et passende redskap til å gjøre deres uransakelige ærender.

For disse mestrene, som var de skjulte mestrene til ordenen som først innvidde ham, er de som styrer denne planetens åndelige skjebne. Blant alle kvinner valgte de ut denne kvinnen til å bære frem sin vilje til aspiranten som selv hadde forsaket all aspirasjon.

Leo tok imot budet fra mesterne med taust hån. Sarkastisk sa han seg villig til å utføre instruksjonene som han mottok fra sin kone, fordi han ønsket å vise det absurde i påstandene hennes om å være i kommunikasjon med overmenneskelige intelligenser.12

Hun ba ham stenge seg inne i et rom en time [klokken 12] daglig, i løpet av de tre dagene [8.–10. april 1904 e.v.]. Her skulle han skrive ned det som ble gitt til ham. Han ble overrasket hinsides all forstand da han på slaget til den gitte timen hørte lyden av en menneskelig stemme som snakket engelsk, et språk han forstod tilstrekkelig for denne hensikten, og som fortsatte frem til det hadde gått nøyaktig seksti minutter. Dette gjentok seg de neste to dagene, og resultatet var manuskriptet kjent som Liber AL vel Legis eller Lovens bok.

Han mottok også andre kommunikasjoner13 fra de skjulte mestrene i denne perioden, og til tross for at Leo var en stødig skeptiker som var vant til matematisk og vitenskapelig kritikk beviste de hinsides enhver tvil deres eksistens og at de hadde kunnskap og krefter som langt oversteg vanlige menneskers.

Beviset, eller i alle fall en stor nok del til å etablere den ovennevnte tesen som et faktum,14 er implisitt nedfelt i manuskriptet til Liber AL og tilgjengelig når som helst for enhver aspirant til den skjulte visdommen. Det var dessuten i denne boken at de skjulte mestrene gav Leo tittelen To Mega Therion og dets korresponderende tall DCLXVI. Derfor kommer vi fra nå av til å omtale Leo som Mester Therion.15

Endelig instruerte de ham til å overta styret og utviklingen av ordenen, og ta i besittelse den tomme posisjonen som det opprinnelige overhodets fall hadde etterlatt seg. Han skulle publisere ordenens skjule kunnskap på en slik måte at den kunne overleve den katastrofen de skjulte mestrene mente ville inntreffe snart.16

Dette brakte ut to motstridende sider av [Mester] Therions personlighet. På den ene siden var han absolutt overbevist om at de skjulte mestrene talte sant om sine overmenneskelige evner og sin makt og rett til å veilede planetens utvikling. Dessuten var han bundet til dem i kraft av løftet han hadde gitt ved sin første innvielse. 

På den andre siden var han i grunnleggende opposisjon til brorparten av filosofien og etikken som ble fremsatt i Liber AL. Han ble fylt av to motstridende følelser: entusiasme og skepsis. I tillegg til sine første, patetiske forsøk på å formelt utføre kommandoene han hadde mottatt der han handlet på en slik måte at innsatsen var til ingen nytte, gjorde han derfor åpent motstand.17

Men selv om han uten at det nyttet forsøkte å gjøre motstand mot dem og ikke følge de skjulte mestrenes vilje, tvang erfaringene ham til å forsake sin verdslige holdning og sine egne ønsker. Litt etter litt brøt de ned motstanden mot dem. Mangfoldig var torturen som mestrene utsatte ham for, slik at han skulle fornye sin hengivenhet mot dem. Mange var tegnene hvorigjennom de beviste sin makt og dyd.

Han kjempet i desperasjon og standhaftighet for hvert steg, men deres stadige påminnelser brakte ham alltid tilbake til den sanne stien. For når de skjulte mestrene valgte ham som sin representant på jorden, som redskap for sin vilje, visste de at han ennå ikke var rede til å utføre planen deres. Derfor var det nødvendig å legge hindre i veien for ham, selv når han sa seg villig til å utføre kommandoene deres. Slik stoppet de ham fra å tre frem for tidlig.

Dette var ikke enkelt, for selv om han hadde forsaket sin verdslige karriere hadde han skaffet seg et renomme innenfor to vidt forskjellige menneskelige beskjeftigelser.18 Uansett hva han besluttet, ville det derfor garantert vekke oppmerksomhet i resten av verden. Hans varhet var like stor som hans mot, og hans subtilitet var like stor som hans evnerikhet, og de skjulte mestrene så derfor ingen grunn til å laste ham for dette.

Til tross for dette fremmedgjorde de ham fra enhver venn og tilhenger. Og han ble forrådt gang på gang, selv av dem som søkte å være lojale og som ville la seg drepe tusen ganger i hans tjeneste. De satte på ham en maske så grotesk, grusom og obskøn at det nesten ble umulig for noe menneske å trenge gjennom til den hemmeligheten som var hans sanne personlighet.

Allikevel var også dette en del av planen til de skjulte mestrene, for på denne måten ledet de ham gjennom prøvelsene, den ene mer opphøyd enn den andre, til han nådde toppen av ordenen. Den graden som det er blitt sagt at kun kan oppnås av ett menneske på jorden hvert to tusende år.19

Planen deres nådde sitt klimaks i ukene før og etter vårjevndøgn i 1924 e.v. På denne tiden lå han dødssyk, og var forlatt fullstendig alene. For de skjulte mestrene ville ikke en gang tillate nærværet til de få20 som de selv hadde utnevnt til å assistere ham i denne endelige innvielsen. I denne siste prøvelsen ble den jordlige delen av ham oppløst i vann, vannet fordampet til luft, og luften ble såpass forfinet at han ble frigjort til å gjøre det siste forsøket på å passere gjennom avgrunnene som vokter ildens rike. Nå er det slik at intet menneske kan passere gjennom disse ufattbare regionene uten å bli fortært fullstendig av ilden. Så i denne ilden ble han fullstendig fortært, og som ren ånd vendte han over de neste månedene litt etter litt tilbake til den kroppen og det sinnet som hadde blitt utslettet under den store prøvelsen.

Om denne store prøvelsen klarer han den dag i dag kun å si: Jeg døde.21

Men når disse seks månedene var fullført, dukket det opp en jomfru22 som var sendt av de skjulte mestrene. Det var ved hennes berøring at han maktet å vende tilbake til det menneskelige livet.

Han tok henne snart med ut i ørkenen i Sahara, der han i taus forening med hennes sjel ble klar over den skjulte delen av sitt arbeid på vegne av de skjulte mestrene. For hun var sannelig et symbol på den jomfruelige bruden, hvis frelses mysterium er mysteriet om guddommens forevigelse.

Etter at de hadde gått ombord i skipet og seilt til midten av Middelhavet, ble han nok en gang inspirert av de skjulte mestrene til å skrive ned en erklæring om sin natur og hensikt på en mest mulig kortfattet måte. Det gjorde han i det følgende manifestet:

Til mennesket

Gjør hva du vil skal være hele loven.

I det jeg inntok mitt jordlige hylster året før det Teosofiske selskapet ble grunnlagt, påtok jeg i min tur hele verdens synd.

På denne måten ble profetiene oppfyllt, og menneskeheten kunne ta det neste steget fra den magiske formelen til Osiris til den til Horus.

Nå som min time er kommet, forkynner jeg min lov.

Lovens ord er Thelema.

Kjærlighet er loven, kjærlighet under vilje.

Gitt i midten av Middelhavet

An. XX, Sol 3° i Libra die Jovis

av meg To Mega Therion DCLXVI

Når det står skrevet her at «jeg påtok meg i min tur hele verdens synd», skal det forstås som at ikke bare hans åndelige erfaringer som etablerte dette som et faktum, men også at det i selve hans liv, hans gleder, hans lidelser, hans reiser i så mange land, hans mestring av så mange metoder, hans erfaringer med så mange typer kvinner og menn med så vidt forskjellige personligheter fra så mange klimaer, hviler det en erfaring av universell gyldighet.

En erfaring som har gjort ham i stand til å oppfylle til sitt fulle den følgende store eden som han avla ved sin innvielse i graden som tempelmester.23

I. Jeg O.M., etc., en del av Guds legeme, binder meg herved på vegne av hele universet, slik som vi alle er fysisk bundet til lidelsens kors.

II. At jeg vil lede et rent liv som en hengiven tjener av ordenen.

III. At jeg vil erkjenne alle ting.

IV. At jeg vil elske alle ting.

V. At jeg kan utføre og vedvare i alle ting.

VI. At jeg kan fortsette i kunnskapen og samtalen med min hellige skytsengel.

VII. At jeg kan arbeide uten å knytte meg til ting.

VIII. At jeg vil arbeide i sannhet.

IX. At jeg kan sette min lit kun til meg selv.

X. At jeg kan tolke et hvert fenomen som en spesifikk handling fra Gud overfor min sjel.

Og om jeg feiler i dette, måtte min pyramide bli profanisert og øyet lukket for meg.

Således ble denne erklæringen fullendelsen av hans ed ved innvielsen til graden Magus.24 For oppgaven til en Magus er å erklære sin nye lov i kraft av et ord som inneholder en visdomsformel.25

Her følger boken som er kalt Magusens bok, som erklærer betingelsene for denne posisjonen for dem som har evne til å forstå.

MAGUSENS BOK

0. Dog har Magusen makt over moderen, både direkte og gjennom kjærlighet. For Magusen er kjærlighet og binder sammen dette og det i sine fremmanelser.

1. I begynnelsen taler Magusen visselig sannhet og sender ut illusjoner og usannheter for å slavebinde sjelen. Mer deri hviler frelsemysteriet.

2. Ved sin visdom skapte han verdenene. Ordet som er Gud er ingen andre enn ham selv.

3. Hvordan skal han så gjøre ende på sin tale med taushet? For han er tale.

4. Han er den første og den siste. Hvordan skal han ende tallfestelsen av seg selv?

5. Fra en Magus er dette skriftet gjort kjent gjennom en Magisters sinn. Den ene uttrykte seg i klarhet, og den andre forstod. Dog forblir ordet usant og forståelsen forblir i mørket. For dette utsagnet er den hele og fulle sannheten.

6. Allikevel står det skrevet, for vil være stunder i mørket og dette vil tjene som en lampe deri. 

7. Med staven skaper han. 8. Med begeret bevarer han.

9. Med dolken tilintetgjør han. 

10. Med skiven frelser han.

11. Hans våpen fullbyrder hjulet, og på hvilken aksel det dreier er ikke kjent for ham.

12. Alle disse handlingene må opphøre før forbannelsen til hans grad fjernes fra ham. Dette må skje før han kan oppnå det som eksisterer hinsides form.

13. Om han på dette tidspunktet er manifestert på jorden som et menneske og resulterer i denne nedtegnelsen, la dette være hans fremgangsmåte, slik at forbannelsen til hans grad, og byrden til hans oppnåelse fjernes fra ham.

14. La ham vokte seg for å avstå fra å handle. For forbannelsen til hans grad er at han må tale sannhet slik at usannhetene derav kan slavebinde menneskenes sjel. La ham derfor fryktløst erklære den slik at loven kan fullbyrdes. For i samsvar med hans sanne natur vil loven formes, slik at en som hindu kan erklære mildhet og taushet, og råskap og underdanighet om en er jøde, og higen og mandighet om en er araber. Men dette vedrører inkarnasjonens mysterium, og skal ikke erklæres her.

15. Magisterens grad instruerer i sorgens mysterium, mens graden til en Magus underviser i forandringens mysterium, og graden til Ipsissimus i mysteriet til selvløsheten som også er kjent som mysteriet til Pan.

16. La Magusen derfor tenke over hver og en av dem etter tur, i det han opphøyer det til evighetens høyeste krefter. Hvor sorg er glede, forandring er stabilitet, og selvløshet er selvet. For delenes samspill har ingen effekt på helheten, og dette studiet kan ikke fullføres gjennom enkel meditasjon – hvor mindre da med fornuft? Men gjennom metoden

som ble gitt ham ved hans innvielse inn i denne graden.

17. Ved å følge denne metoden skal det være lett for ham å kombinere treenigheten fra dens elementer, og videre å kombineree sat-chit-ananda, og lys, lidenskap, liv, tre ved tre inn i ni som er en, hvor suksessen til meditasjonen skal være det som først ble antydet for ham i graden Practicus (som reflekterer merkur i den laveste verdenen) i Liber XXVII, «Her er intet under dets tre former.»26

18. For dette er åpningen til graden til Ipsissimus, og av buddhisten er den kjent som transen Nerodha-Samapatti.

19. Ve, ve, ve, sannelig ve, og igjen ve, ve, ve, syv ganger til han som ikke forkynner sin lov til menneskeheten.

20. Ve også til ham som nekter å påta seg forbannelsen til Magusens grad og byrden fra oppnåelsen av den.

21. For la denne boken bli forseglet med ordet KAOS. Sannelig, la denne boken bli forseglet.

  1. [Gérard Aumont (1902–1975 e.v.), var en fransk journalist og thelemitt som på oppdrag fra Mester Therion skrev flere korte essays som forkynte Thelemas lov, inkludert denne korte biografien som annonserte Mester Therions ankomst og bakgrunn. For en kort gjennomgang av Aumonts liv, se artikkelen om ham publisert under nyheter den 8. april 2018 e.v. på det internasjonale hovedkvarterets hjemmesider]  ↩︎
  2. [Arthur E. Waite (1875–1942 e.v.), forfatter som Crowley kontaktet var i brevkontakt med på den tiden. I korrespondansen deres hintet Waite til at det eksisterte en slik forsamling som Crowley søkte og at denne hadde autoriserte representanter, og rådet ham til å lese The Cloud Upon the Sanctuary av Karl von Echartshausen. Denne boken, som beskriver eksistensen av en skjult forsamling av mestre som står bak alle sanne religiøse vekkelser, og som trekker seg bort fra dem straks de mistar lovens bokstav for ånden bak den, gjorde et uutslettelig inntrykk på Crowley, og definerte hans åndelige tilnærming resten av livet. Han bestemte seg for å søke ut denne forsamlingen, og fant den i The Hermetic Order of the Golden Dawn. Waite, ukjent for Crowley, var faktisk medlem av ordenen på denne tiden.] ↩︎
  3. [På denne tiden var Aleister Crowleys rykte såpass dårlig at han forsøkte å relansere seg som den skjulte mesteren kalt mester Therion. Det er grunnen til at navnet hans er utelatt i dette korte notatet.] ↩︎
  4. [Julian L. Baker (1873–1958 e.v.), kjemiker og medlem av The Hermetic Order of the Golden Dawn.] ↩︎
  5. [George Cecil Jones (1873–1960 e.v.), som ble Crowleys lærer og senere medgrunnlegger av det ytre kollegiet til AA] ↩︎
  6. [The Hermetic Order of the Golden Dawn, en organisasjon som mente at den hadde autorisasjon til å operere på vegne av de skjulte mestrene i Det store hvite brorskapet, som også er kjent som AA] ↩︎
  7. [Samuel L. M. Mathers (1854–1918 e.v.).] ↩︎
  8. [Dette skjedde på råd fra George Cecil Jones, som ganske riktig påpekte at uten Mathers var det ingen orden å snakke om fordi det var gjennom ham at ordenen hadde autoritet fra de skjulte mestrene.] ↩︎
  9. [Av hans tidligere lærer George C. Jones, som sverget troskap til Crowley som hans elev.] ↩︎
  10. Selv om han ennå ikke var en mester[dvs. et medlem av Det store hvite broderskapet]. ↩︎
  11. [Rose Crowley (1874-1932 e.v.) var Crowleys første kone. Som seeren Ouarda var hun sentral i mottagelsen av Lovens bok i 1904 e.v.] ↩︎
  12. [Rose hevdet at de skjulte mestrene ventet på ham. Deretter ba hun ham skrive et rituale, en påkallelse av Horus, der hun også bad ham om bryte de magiske reglene han hadde blitt lært opp i. Utførelsen av dette ritualet resulterte i ankomsten til den nye tidsalderen. Etter dette ba hun ham forberede seg til å motta Lovens bok.] ↩︎
  13. [Crowley mottok i denne perioden en beskrivelse av den nye tidsalderens skjulte tempel, offiserer, innvielser, og formelen for rosenkorset og for foreningen av Dyret og Skarlagenskvinnen. Dette ble grunnlaget for etableringen av AA tre år senere] ↩︎
  14. [Tesen om eksistensen av såkalte overmenneskelige bevisstheter, ble grunnlaget for Crowleys påstand om at han hadde etablert en vitenskapelig religion, dvs. en religion som beviste dette postulatet. Mens AA hadde som kjerneoppgave å drive med vitenskapelig illuminisme, dvs. søke å studere og katalogisere forutsetningene for å oppnå en religiøs opplevelse, ble O.T.O. en organisasjon som skulle forkynne eksistensen av den vitenskapelige religionen Thelema. Ingen av dem er vitenskapelige i moderne forstand av ordet.] ↩︎
  15. Det skulle likevel gå mange år før han ble i stand til å innta denne posisjonen i dens fulle forstand. Han gjorde dette oktober 1915 e.v. [ved sin mottagelse som Magus i AA Hans første handling som Magus var å reformere O.T.O. til å forkynne det han fra da av anså som en vitenskapelig religion. Før dette var Thelema en mysteriereligion forbeholdt aspirantene i AA, og en streng asketisk livsvei som var forbeholdt riddermunkene i O.T.O.] ↩︎
  16. [Første verdens]krig kan anses som den innledende trefningen i denne verdensomspennende konflikten. ↩︎
  17. Han erklærte freidig at hvis de var i stand til det, burde de skjulte mestrene selv bringe dette til manifestasjon.  ↩︎
  18. [Fjellklatring, en sport som Crowley var en anerkjent utøver av og innehadde flere verdensrekorder, og diktning, der han på denne tiden var anerkjent som en av de mindre arvtakerne etter Algernon Swinburne.] ↩︎
  19. [Graden Ipsissimus som Crowley mottok våren 1921 e.v.] ↩︎
  20. [Leah Hirsig (1883–1975 e.v.) tjente som Crowleys syvende skarlagenskvinne under navnet Hilarion og var vitne til hans ed som Ipsissimus. Norman Mudd (1889–1934 e.v.) var en matematiker og sekretær for Crowley. Når Crowleys affeksjon for Hirsig forsvant, forsøkte hun å skape et skisma og erstatte Crowley med Mudd, gjennom å vise hvordan Lovens bok egentlig forutsa Mudd sitt komme som det sanne Dyret. Som følge av dette ble de begge merket som «senter for farsott» når Crowley mottok den korte kommentaren på Lovens bok.] ↩︎
  21. [Crowleys innvielse inn i Ipsissimus varte dermed i 3 hele år og kulminerte med passasjen i 1924 e.v., som alene tok 6 måneder å fullføre. Han etterlot seg et fragment som beskriver innvielsen kalt Memorandum on The Fox of the Balkans, hvor han skriver hvordan de skjulte mestrene ga ham en guide i form av en rev som veiledet han gjennom disse ufattelige regionene ild. Vi ser en merkbar endring i Crowleys personlighet og atferd etter denne innvielsen, og han blir merkbart opptatt av å rehabilitere navnet sitt.] ↩︎
  22. Dorothy Olsen (1892–1963 e.v.), som tjente som Crowleys åttende skarlagenskvinne. Hun ble sentral i mottagelsen av den korte kommentaren på Lovens bok.] ↩︎
  23. [I henhold til Mester Therion og hans arvtagere skal denne eden behandles med forsiktighet. For som det står skrevet i den fryktelige avsløringen under rubinpyramiden til Tempelmesterens ring: «Nemo est Fra. A.A.». For denne ringen i likhet med kjortelen skal bæres av ingen mann, som det står skrevet: «Ecclesia abhorret a sanguine».] ↩︎
  24. Selv som Gautama Buddha ytret ordet ANATTA, Lao Tze ordet TAO, Dionysus ordet IAO, Muhammed ordet ALLAH og således ved hvert passende intervall, hver i sitt sted. ↩︎
  25. 25 Gautama Buddha ytret ordet ANATTA, Lao Tze ordet TAO, Dionysus ordet IAO, Muhammed ordet ALLAH, således ved hvert passende intervall, hver på sitt sted. ↩︎
  26. [Liber Trigrammaton.] ↩︎