VILJENS EVANGELIUM
av Tau Omphalos
Hva mente egentlig Mester Therion (Aleister Crowley, 1875-1947 e.v.) når han skrev at thelemas lov var ment å leves som en livsvei? Svært mange tror at dette innebærer en mystisk opplevelse, hvor den hellige skytsengelen kommer som en slags frelser og rydder opp i livet ditt. Av dette følger det at kun de som har oppnådd kunnskapen og samtalen med denne hellige skytsengelen kan leve ut thelema som en livsvei.
Dette er en misforståelse og det er ingenting i Mester Therions lære som indikerer at det var dette han tenkte på. Tvert i mot påpekte han at man kan erkjenne sin sanne vilje uten å ha oppnådd denne kunnskapen og samtalen med den hellige skytsengelen, og at eksperter er i stand til å avdekke den sanne viljen til både ting og mennesker. Grunnen til dette er at thelema er et filosofisk i tillegg til et magisk og mystisk system.
I tillegg til å være et system for å bevirke endring i samsvar med viljen (magi), og å erkjenne vår guddommelige natur som stjerner (mystikk), er det mao. også et system som lar man forstå ens rolle her i verden (filosofi). Kjernen i dette filosofiske systemet er det thelema omtaler som inkarnasjonens mysterium.
INKARNASJONENS MYSTERIUM
I henhold til Mester Therion er thelemas lov et uendelig elastisk prinsipp, siden det den kan brukes til å løse et hvert problem som møter deg i livet. Samtidig er det også uendelig fast i sin løsning av dette spesifikke problemet. Dette er såpass overraskende for mange, også thelemitter, at en illustrasjon er nødvendig.
I sin lengre kommentar på Lovens Bok, Liber CXI, bruker Mester Therion sjakk som en illustrasjon for å forklare hvordan fri vilje og skjebne forenes i sann vilje. Selv om du i utgangspunktet er en allmektig, allvitende og allestedsnærværende stjerne som kan velte sjakkbrettet og dermed la være å følge reglene, er det disse reglene som lar deg spille sjakk.
Med andre ord, for å kunne erfare hvordan det er å spille sjakk må en i utgangspunktet allmektig, allvitende, og allestedsnærværende stjerne ikle seg et slør av avmakt, uvitenhet, og stedbundethet. Med andre ord, om det ikke var viljen din å følge reglene til sjakk, er det egentlig det samme som å si at det ikke er viljen din til å spille sjakk. Det ene følger nødvendig av det andre.
Sagt på en annen måte, hele ditt liv har ledet frem til det mennesket du er i det du leser akkurat denne setningen. Alt som har ledet opp til dette øyeblikket, erfart på godt og vondt, har vært en nødvendig del av denne ferden for å skape den du er nå, og dermed et uttrykk for din sanne vilje, som følger av lovene som ditt sanne selv, den allmektige, allvitende, og allestedsnærværende stjernen la til grunn for å kunne erfare seg selv som den du er akkurat nå. Godt og ondt er med andre ord en del av de begrensingene som denne stjernen påla seg for å erkjenne seg selv. De er en nødvendig funksjon av inkarnasjonens mysterium, ikke et mål i seg selv.
Det er dette som er thelemas svar på dilemmaet til inkarnasjonens mysterium: hvordan kan det ha seg at et vesen som er allmektig, allvitende, og allestedsnærværende er så avmektig, uvitende og stedbundet? For å kunne bli i stand til å gjøre sin vilje må man gi avkall på alle de tingene som er i konflikt med dens hensikt. Man må rett og slett begrenses, for uten dette eksisterer det ingen form eller retning og dermed heller ingen vilje.
Erkjennelsen av dette paradokset, omtalt i vår Ordenslitteratur som filosofiens første paradoks, får dermed konsekvenser for alle som søker å leve i henhold til thelemas lov som en livsvei.
VILJENS JERNLOV
Selv om viljen i denne sammenhengen er hinsides godt og ondt, betyr ikke dette at vi som inkarnerte mennesker er frie til å følge våre innfall uavhengig konsekvensene som følger av dette. Tvert i mot må man ta ansvar for konsekvensene, og en av grunnene til at denne frihetens livsvei, kun er ment for de få og utvalgte, er nettopp at det kreves en enorm indre og ytre styrke til å bære dette korset som medfører sykdom, alderdom og død.
Det kan godt være at det er din vilje å kjøre for fort, men da er det også din vilje å risikere bøter, fengsel og å miste førerkortet. Spørsmålet blir da om dette er noe du kan leve med, Ikke minst, er dette noe som vil hindre deg å realisere andre og viktigere prosjekter i ditt liv. Hvis ikke er dette noe du har lyst til, ikke viljen din.
Viljen din er mao. aldri et argument man kan bruke i thelema for å slippe unna konsekvenser, eller en gang for å få viljen sin. Om det er din vilje, må du bevise det gjennom å manifestere den, og deretter ta konsekvensene på godt og vondt.
Å leve denne livsveien forutsetter med andre ord en intelligens som vurderer ting i henhold til et verdihierarki som strømmer ut fra viljen. Den forutsetter at man har selvdisiplin til å avstå fra alle de tingene som er i opposisjon til hensikten din. Endelig forutsetter den at du tar ansvar for konsekvensene som følger fra valgene dine, for alle de tingene som strømmer ut fra denne viljen har du også villet.
Det er dette som skille herre fra slave i thelema. I stedet for å la seg drive hjelpeløst gjennom historiens gang, tar herren et steg frem og deltar i den aktivt. I stedet for å hengi seg til klagesangen over verdens urettferdighet, tar herren og ser på hvordan han kan arbeide for å gjøre den bedre. I stedet for å rase mot konsekvensene av sine valg, aksepterer han dem som nødvendige for å realisere sin vilje.
I thelema omtales denne prosessen som å kaste av seg lidelsens kors ved å omdanne det til det evige og blomstrende rosenkorset som vekker fryd i mennesket. Lovens Bok forteller oss endog at jo sterkere vi er, jo mer fryd tåler vi. Derfor skrev Mester Therion at 90% av thelema handler om selvdisiplin.
