O.T.O. var tidligere kjent under navnet Fraternitas Lucis Hermeticæ eller Lysets Hermetiske Broderskap. I 1902 e.v. ble denne Ordenen reorganisert under navnet Ordo Templi Orientis.

Allerede i 1895 e.v. hadde østerrikeren Karl Kellner kontaktet Theodor Reuss for å se om det var mulig å danne et Academia Masonica eller frimurerakademi, med navnet «Orientalischer Templer Ordens». Dette akademiet skulle gi frimurere en mulighet til å studere doktrinene til Lysets Hermetiske Broderskap, som blant annet inneholdt en nøkkel, som Kellner hevdet å ha oppdaget i løpet av sine reiser i Østen. Denne nøkkelen, påstod han, kunne avsløre sannheten bak både frimureriets og religionenes mysterier. I Ordenens første konstitusjon ble denne hemmeligheten omtalt som «det rene og ubesmittede lysets hermetiske magi» og ble videre erklært som å være en praktisk hemmelighet, som kunne gjøre den som var i besittelse av den, til Magiens Mester.

Uheldigvis ble det ikke noe av planene, siden Reuss på den tiden var opptatt med å gjenopplive Ordo Illuminatorium sammen med en viss Leopold Engel, som Kellner ikke hadde noe videre til overs for. Planene om et frimurerakedemi ble derfor lagt på is på ubestemt tid, noe Kellner tydelig ble skuffet over. Når Reuss i 1902 e.v. brøt med Engel på grunn av uoverensstemmelser, bestemte han seg derfor for å ta kontakt med Kellner, og de ble enige om å søke autorisasjon til å arbeide i frimurerritene til den Gamle og Primitive Memphis-ritus, den Orientalske Mizraim-ritus og den Swedenborgianske ritus.

Dette ga dem et så komplett system av grader som det overhodet var mulig å skaffe til veie innen frimureriet, og de dannet således grunnlaget for den ytre sirkelen til Ordenen. Denne ytre sirkelen måtte medlemmene gå igjennom før de kunne bli invitert til den indre sirkelen, hvor det ble undervist i nøkkelen til Kellner.

Reuss ble dermed i 1902 e.v. Ordenens første overhode, mens Kellner blir  utnevnt posthumt til æresmedlem av X° og forhenværende Nasjonal Generalstormester for Tyskland på grunn av sitt arbeid for Ordenen. I tillegg starter Reuss dette året med å utgi et ordenstidskrift som han kaller Oriflamme. Her begynner han å skissere et ordenssystem, hvor de ulike frimurerritene til den ytre sirkelen blir delt opp i syv seksjoner eller grader. Denne syvdelingen utsettes for flere forandringer frem til publiseringen av konstitusjonen til Ordenen i 1906 e.v.

Ordenen utbres

I 1906 e.v. publiseres den første konstitusjonen til Ordenen, hvor det skisseres et tregradsystem. Den første graden, Prøvemedlem, var for de som kun var i brevkontakt med Ordenen. Den andre, lekmedlemmer eller den ytre sirkelen, besto av de syv gradene som allerede var blitt beskrevet i de tidligere numrene av Oriflamme. I den siste graden, den indre sirkelen eller de innvidde, kunne nøkkelen studeres. Samlet utgjorde dette et nigradsystem, delt inn i tre seksjoner, hvor Overhodet og de Nasjonale Stormestergeneralene hadde den tiende graden.

Theodor Reuss
Theodor Reuss

Under Theodor Reuss var det opp til den enkelte Nasjonale Generalstormesteren å utvikle den ytre sirkelen man måtte gå igjennom, før man kunne tas opp i den indre sirkelen. Navnet på riten de utviklet for denne ytre sirkelen, delte derfor sitt navn med den nasjonale seksjonen den ble arbeidet i. Reuss sitt system ble derfor kjent som Veritas Mystica Maxima, etter navnet på hans Nasjonale Storlosje.

Samtidig som Ordenen grunnla flere Losjer i Tyskland, begynte Ordenen å spre seg til andre land og grunnla med dette flere Nasjonale Storlosjer. Den viktigste av disse ble grunnlagt i Storbritannia i 1912 e.v. av Aleister Crowley og fikk navnet Mysteria Mystica Maxima. Crowley fikk dessuten i oppgave av Reuss å revidere systemet til Ordenen, slik at det ble filosofisk og praktisk enhetlig, med et nytt hovedfokus rettet mot Lovens Bok og dens thelemiske lære.

Reorganisering av Ordenen

Som Profeten for den nye tidsalder, TO MEGA THERION, hadde Aleister Crowley (på bildet er han kledd som Rex Summus Sanctissimus av Ordenen) i 1904 e.v. mottatt Lovens bok, med dens budskap om en revolusjon i den menneskelige tanke, handling og liv, grunnlagt på den thelemiske lov: Gjør hva du vil. Denne loven kan ikke tolkes dithen at vi kan gjøre det vi har lyst til. Å utøve sin vilje vil si å gi avkall på alle de tilfeldige impulser og lyster som er i konflikt med den hensikten viljen impliserer. Loven skal snarere forstås som et mandat til å finne sin egen sanne natur, og handle i samsvar med denne.

Rex Summus Sanctissimus
Aleister Crowley, kledd som Rex Summus Sanctissimus

Denne Loven ble med iver akseptert av Reuss som grunnlaget for det Store Verket til Ordenen, og en av formålsparagrafene til Ordenen ble etter dette å spre denne Loven. Nøkkelen fikk derfor i oppgave å assistere Ordenen i spredningen av Loven til verden. Dette resulterte i at Ordenen ikke lenger hadde noen forestillinger om å være frimurerisk eller å reise noen til graden Mestermurer, og dette må således anses som det første og viktigste steget vekk fra frimureriet og mot en egenart som siden har vært i utvikling. Crowley droppet de tradisjonelle titlene, symbolene og allegoriene som frimureriet benyttet seg av, og erstattet dem med en ny språk- og symboldrakt, hentet fra magien, som bedre passet inn i den thelemiske lære og system.

Under Crowley utviklet Ordenen seg til et system på tolv grader, og ved Reuss sin død i 1923 e.v. ble han innsatt som Ordenens Overhode med tittelen Frater Superior Phønix XII° O.H.O. Fra dette året ble Mysteria Mystica Maxima navnet på de første innledende gradene, det vil si den ytre sirkelen, snarere enn på den Nasjonale Storlosjen i Storbritannia.

Samtidig, blant annet på grunn av første verdenskrig, mistet Crowley kontakten med de andre avdelingene av Ordenen. De eneste han hadde kontakt med, var de som ble drevet av hans disipler i Sør-Afrika, Australia, Nord-Amerika, Storbritannia, Tyskland og Sør-Amerika. Til tross for iherdige forsøk fra Crowleys side på å snu utviklingen, var det på slutten av hans liv kun én aktiv Losje, Agape Losje i California, selv om det eksisterte enkeltmedlemmer spredt rundt omkring i flere land.

Kalifatet

Karl Germer
Karl Germer

Etter Profetens død i 1947 e.v. ble Kalifatet grunnlagt for å sikre suksesjonen i Ordenen. Den første og naturlige Kalifen var Karl Germer. Germer var en stille og tilbaketrukket mann som hadde overlevd redslene til de tyske konsentrasjonsleirene, hvor han ble fengslet på grunn av sitt arbeid for Ordenen. Under ham ble Ordenens hovedfokus derfor rettet mot et ambisiøst publiseringsprogram, slik at Profetens verker skulle overleve hans død. Dette var i tråd med Crowley sine ønsker og er kanskje en av de offentlige virksomhetene Ordenen utfører i Thelemas tjeneste, som best har definert Ordenen siden. Uheldigvis stoppet han samtidig, med få unntak, å innvie nye medlemmer inn i Ordenen, og etter noen få år i sitt virke som O.H.O. la han ned den eneste aktive Losjen i verden, Agape Losje. I 1962 e.v. døde han dessuten uten å utnevne sin etterfølger, noe som førte til kaos i suksesjonen til Ordenen.

Profeten hadde derimot forutsett denne muligheten og hadde i all hemmelighet gitt Grady L. McMurtry autorisasjon til å ta over som Frater Superior og Kalif Hymenæus A XII° O.H.O. Med utgangspunkt i disse Kalifatbrevene, som de i ettertiden ble kalt, gjenoppvekket han Ordenen med hjelp av de få gjenlevende medlemmene fra Agape Losje. Siden hans død har Ordenen vært under ledelsen til Frater Superior og Kalif Hymenaeus B XII°

O.T.O. Norge

O.T.O. har hatt organisert aktivitet i Norge lenger enn i noen andre europeiske land. Allerede i 1981 e.v. fikk en gruppe i Bergen bevilling til å drive det som ble kalt «en assosiert leir». Dette var et unntak, fordi det den gang ikke fantes initierte medlemmer i Norge. Leiren fungerte nærmest som en studiegruppe og som et kontaktpunkt for de som var interessert i denne typen arbeid. De første initieringer på norsk grunn ble holdt i Bergen i august året etter med til sammen fem Minervalkandidater.

Major Grady L. McMurtry
Major Grady L. McMurtry

De første initieringer til I° fant sted i Bergen i 1982 e.v., da daværende Overhode for Ordenen, den pensjonerte Major Grady L. McMurtry, besøkte leiren i forbindelse med en lengre reise i Europa. Gruppen i Bergen vokste i årene som fulgte. På 90-tallet hadde man i underkant av 30 medlemmer, og man oppnådde etter hvert status som Losje. I dag er man nede i en bølgedal, og medlemstallet er blitt kraftig redusert. På nasjonal basis har imidlertid O.T.O. vokst sakte, men sikkert, og det er etter hvert blitt etablert egne grupper ellers i landet – Oslo, Trondheim, Mo i Rana, Stavanger.

Arbeidet i disse gruppene varierer, fra å være rene kontaktpunkter til mer utviklede organisatoriske enheter som arrangerer initieringer, Gnostiske Messer, studiegrupper og annet. I dag har O.T.O. ca. 100 medlemmer i de forskjellige gradene.