Lovens ord er Thelema

«Gjør hva du vil skal være hele Loven.»

Disse åtte ordene fra Lovens Bok forklarer kjernen til thelemas lov. Budskapet til loven er dermed like radikalt som det er lett å misforstå, for Mester Therion (Aleister Crowley, 1875-1947 e.v.) påpeker i Liber II at loven ikke er en oppfordring til å følge sine innfall, eller en gang å søke ut det man har lyst på.

Thelema er nemlig gresk for vilje, ikke ønske. Faktisk er det tidligste eksempelet på bruken av thelema som vi kjenner fra bibelen, hvor det refererer til guds vilje i Fader vår. Vilje derimot handler om selvregulering og å overkomme motstand enten denne kommer innenfra eller utenfra.

For thelema anerkjenner menneskets innerste vesen som guddommelig, og vår lov blir dermed en oppfordring til å finne og utøve sin sanne vilje. I Liber CL skriver Mester Therion at denne sanne viljen tar to former, den endelige og den uendelige viljen.

Den endelige viljen

Den endelige viljen er måten du best kan bruke dine menneskelige ressurser til å tilpasse deg miljøet du lever i. For noen, påpeker Mester Therion, vil dette innebære å bli en bankmann, for andre en kunstner.

Vi må med andre ord alle, om vi ønsker å leve i henhold til thelemas lov, lære oss selv å kjenne. Vi må finne ut hvilke personlige egenskaper vi har, og hvilke omstendigheter vi er født under? Disse vil definere handlingsrommet vårt her i livet. Å benytte seg av dette handlingsrommet til å oppnå det man virkelig vil, er veien til frihet.

Et slikt prosjekt innebærer å kultivere selvdisiplin og å passe sine egne saker. Av den grunn blir våre innvidde medlemmer fortalt allerede fra starten at om de vil oppnå frihet til å gjøre sin vilje, må de gi avkall på alle de tingene som er i konflikt med det de ønsker å oppnå her i livet.

Den uendelige viljen

Den uendelige viljen oppsummeres i de seks ordene fra Lovens Bok som utdyper Thelemas Lov: «Kjærlighet er loven, kjærlighet under vilje». Hvor den endelige viljen handler om å bli den beste versjonen av den du er, handler den uendelige om å hengi seg til noe større enn seg selv, og derigjennom bli noe mer enn det du er.

Når to mennesker møtes og skjønnhet svarer skjønnhet, blomstrer kjærligheten. To mennesker blir en, og dermed noe mer enn det de var hver for seg. Denne prosessen må ikke misforstås som selvoppofrelse. For selv om man ofrer hele seg selv til sin elskede, får man uendelig mye mer igjen. Det man ofrer er det man var, for å kunne bli noe nytt og mer enn det man var.

Den uendelige viljen er med andre ord et uttrykk for et menneske i evig utvikling, sitt møte med sine medmennesker og omgivelser. Ikke bare det, det er gjennom dette at mennesket lærer seg selv å kjenne. I thelema mener vi at dette er selve hensikten med at vårt guddommelige selv inkarnerer seg på jorden i stadig nye former.

Å ta del i noe som er større enn deg selv kan med andre ord ta mange former, og i O.TO. tar dette form som at vi forsøker å inspirere våre medlemmer til å tjene sine medmennesker. En av de viktigste måtene vi gjør dette på er å kjempe for menneskets frihet som oppsummert i vår erklæring om menneskerettighetene, Liber Oz.

Menneskerettighetene

I thelemas lov er det forbudt å kreve eierskap i andre menneskers kjød og tanker. Hvert menneske skal ha full råderett over sin egen kropp og sitt eget sinn.

Da er det ikke så overraskende at Mester Therion skrev Liber Oz som en krigserklæring mot aksemaktene under andre verdenskrig. Friheten, mente Mester Therion, var kringsatt av fiender på denne tiden. I skarp motsats til tyranniet som aksemaktene kjempet for å utbre over hele verden, erklærer Liber OZ menneskets ukrenkelige rett til fem grunnleggende friheter som gir det råderett over sin egen moral, kropp, tanke, seksualitet og frihet.

Liber Oz var basert på et tidligere dokument fra 1915 e.v., Erklæringen om menneskerettighetene. Mester Therion var tydelig i sin offentlige kommentar på Lovens Bok, The Law is for All, at disse menneskerettighetene ikke er i opposisjon til et sivilisert samfunn som er regulert av alminnelige lover og regler. I et brev til sin elev Norman Mudd (1889-1934 e.v.) i 1924 e.v. gjør han det dessuten klart at alle organisasjonene som han var leder for, måtte følge lovene i landene de opererte i.

Selv om thelemas lov var i opposisjon til lover som hindret voksne mennesker fra å utøve råderetten over sine egne liv, tanker og kropp, skulle dette skje gjennom reformer av samfunnet. Som biseksuell og transperson opplevde Mester Therion på kroppen det dypt urettferdige i at han ikke kunne leve åpent ut sin seksualitet, men han ønsket allikevel ikke revolusjon.

Men dette skulle endre seg i møtet med den fremvoksende høyreekstremismen i Europa. Han hadde allerede støttet den væpnede oppstanden mot fascistene i den franske borgerkrigen, og når andre verdenskrig brøt ut så han at tyranniets mørke truet hele verden. Han anså det derfor som nødvendig å oppdatere menneskerettighetene med et unntak som garanterte dem.

Retten til å drepe tyranner

Dermed la han til det han anså som garantien til disse rettighetene, en tyrannklausul som ga mennesket retten til å drepe tyranner. Han skrev derfor et rundskriv til alle thelemittene i verden, hvor han oppfordret dem til å støtte opp under kampen mot aksemaktene. Faktisk erklærte han at det var en uomtvistelig del av deres sanne vilje å ta del i denne kampen, for uten at den ble vunnet ville ingen kunne utøve sin vilje.

Mange av våre medlemmer tjenestegjorde derfor på de alliertes side under andre verdenskrig, inkludert vårt forhenværende overhode Grady Louis McMurtry (1918-1985 e.v.)

Selv om denne garantien ofte oppfattes som kontroversiell av mange utenfor Thelema, er de fleste egentlig enige i dens grunnleggende budskap: at mennesker har en absolutt rett til selvforsvar om noen aktivt truer deres liv, som nedfelt i retten til nødverge i Norges lover. En utøvelse av slikt selvforsvar må selvsagt skje innen rammene til de nedfelte lovene til Norge.

Av samme grunn er de aller fleste enige i at et samfunn har rett til å aktivt forsvare seg mot fremmede makter som søker å frarøve dem deres rett til liv og frihet. Det er dessuten svært få som er uenige i at mennesker har lov til å gjøre væpnet opprør mot despoter som tyranniserer befolkningen sin, som når folk gjorde opprør mot de kommunistiske tyrannene i Sovjetunionen.

Det radikale i thelemas lov er med andre ord kun at den bærer et budskap om at menneskets frihet skal holdes ukrenkelig. At denne friheten ikke bare er verdt å kjempe for, men at man har en plikt til å beskytte den fra de som til enhver tid søker å innskrenke den.

I normale demokratiske samfunn som Norge, utkjempes denne kampen med lovlige politiske midler, mens den i diktaturer legitimt kan utkjempes med væpnet motstand.