Veien til frihet

Jeg innrømmer at mine egne visjoner aldri kan ha samme betydning for andre som de har for meg, og jeg er ikke skuffet over dette. Alt jeg ber om, er at mine egne resultater vil overbevise andre sannhetssøkere om at det, hinsides enhver tvil, eksisterer noe som er verdt å søke, og som man kan oppnå med metoder som er mer eller mindre lik mine egne. Jeg ønsker ikke å være hyrde til en flokk, et fetisjobjekt for dårer og fanatikere, eller grunnleggeren av en tro som kun er i stand til å gjenta mine egne meninger. Jeg vil at ethvert menneske selv skal kutte sin egen vei gjennom jungelen.

– The Confessions of Aleister Crowley

Magick

Etter at Aleister Crowley først hadde benevnt disse metodene som skeptisk mystisisme og vitenskapelig illuminisme, endte han opp med begrepet Magick. Dette er et begrep som ikke har noen bedre oversettelse til norsk enn «magi». Det er allikevel verdt å merke seg at Crowleys bruk av ordet har en adskillig bredere betydning enn det klassiske bildet av seremoniell magi. Det er et prosjekt hvor man håper på å studere i helhet den religiøse opplevelsen.

Denne religiøse opplevelsen er blitt karakterisert på forskjellige måter i forskjellige kulturer. Eksempler på forskjellige benevnelser er samadhi, forening med gud, fullendelsen av det Store Verket og kunnskapen og samtalen med den hellige skytsengelen. Fellesnevneren for dem alle var at de satte mennesket i kontakt med noe som var over og hinsides det. Crowley mente videre at underliggende dette singulære og rystende øyeblikket i søkerens karriere lå det visse grunnleggende fysiologiske, mentale og moralske forutsetninger:

Vi tror ikke på noen overnaturlige forklaringer, men insisterer i stedet på at kilden til dem må nås gjennom å følge spesifikke regler og at suksessen varierer i forhold til søkerens evner, i stedet for nådegavene til noe guddommelig vesen. Vi hevder at de kritiske fenomenene som avgjør hvorvidt man lykkes, forekommer i hjernen og kan best karakteriseres som en forening av subjekt med objekt. Vi foreslår å diskutere dette fenomenet, analysere dets natur, avgjøre nøyaktig de fysiologiske, mentale og moralske forholdene som understøtter det, sikre oss årsaken til det og dermed bli i stand til å reprodusere det i oss selv, slik at vi på en passende måte kan studere effektene av det.

Tanken med dette prosjektet var med andre ord å sikre en mer empirisk tilnærming til den religiøse opplevelsen, hvor hvert enkelt menneske selv ble oppfordret til å prøve ut metodene og på den måten teste ut teoriene hans. Etter hvert som flere av søkerne også begynte å mestre metodene, var det også hans håp at man enten kunne avvise dem eller utvikle dem videre og dermed skape en kunnskapsforvaltning og forøkning som hittil har vært umulig. For at dette skulle være mulig måtte han imidlertid ha en konkret teori, metode og tilnærming.

Dette hadde allerede blitt gitt ham gjennom hans egne eksperimenter med disse fenomenene. I 1904 e.v. kulminerte hans eksperimenter med det han mente var en genuin kontakt med noe som var over og hinsides ham selv, mottagelsen av Lovens Bok, og senere kom det også til andre hellige bøker. Disse bøkene presenterer Thelemas ontologi, kosmologi, teologi, antropologi og teknologi.

Inkarnasjonens mirakel

Hver mann og hver kvinne er en stjerne.

– Liber AL vel Legis I:3.

Lovens Bok presenterer for oss et tredelt syn på mennesket. Skjult i alle menneskers materielle kropp brenner det en stjerne, kalt Khabs.

Dette er vårt sanne og guddommelige Selv, som søker å øke sin erfaring gjennom en prosess kalt inkarnasjonens mirakel: ved å ikle seg slør av uvitenhet og grov materie blir denne guddommelige kjernen i stand til å forene seg med sine omgivelser i kjærlighet under vilje. Hver eneste slik forening skaper en endring i den andre delen av mennesket, lyset som skinner fra denne stjernen, og som kalles for Khu. Dette er vårt subtile legeme og magiske Selv, også kjent som lyslegemet.

Thelema erklærer således at alle ting er et uttrykk for vårt guddommelige Selv og at vi derfor er født syndfrie, uten behov for frelse, og at vi har en hensikt med vår inkarnasjon. Denne hensikten består i sin ytterste konsekvens i å øke sin erfaring gjennom at den går inn i ulike kombinasjoner, mens dens sanne natur er skjult, selv overfor seg selv. Dette kan illustreres med et karbonatom, som kan gå gjennom en rekke proteus-faser, i det den kommer til syne i kalk, kloroform, sukker, hjernen og blodet, ugjenkjennelig som seg selv, men allikevel uforandret gjenvinnbar som sådan, til tross for sine mange eventyr. Billedlig kan vi si at inkarnasjonsprosessen legger ulike foldede slør over stjernen, og oppgaven vår blir dermed å rette ut foldene i disse slørene, slik at de går fra å være ugjennomsiktige til å la lyset skinne klart og sterkt gjennom mennesket.

Dette innebærer at vårt guddommelige Selv lar seg inkarnere nettopp for å gjennomgå ulike, men spesifikke kombinasjoner, og det er denne hensikten som Thelema kaller for Viljen. Crowley skiller mellom to viljer, den endelige, som er vår nedarvede sosiale og biologiske skjebne, og den uendelige, som er selve hensikten med vår inkarnasjon. Begge disse skjules for oss, ikke fordi vi derigjennom blir uperfekte, men fordi ekstasen i å gå veien innover, som innvielsens mysterium kalles, da blir desto større.

Gjennom at kraft møter rettledet motstand, vil den kunne skape energi, lys, varme, og jo større motsetningene er, desto sterkere lyser stjernen vår gjennom våre handlinger. Thelema sier at nettopp denne prosessen som innebærer å søke livets rikere uttrykk og erfaringer, er selve drivkraften som øker erfaringen til stjernen. Oppgaven vår blir å vende tilbake til denne Stjernen og å erkjenne og uttrykke dens Vilje. En thelemitt er således pålagt fra våre hellige skrifter å ta aktivt del i livet. Thelema er således en ekstatisk og livsbekreftende religion i stedet for en asketisk og livsfornektende religion.

Crowleys metode for dette kalles som allerede nevnt magi, og han definerer den som «vitenskapen og kunsten å skape forandring i samsvar med viljen». Han utdyper poenget med denne definisjonen ved å påpeke at magi er «vitenskapen å erkjenne seg selv, sine forutsetninger og bakgrunn» og «kunsten å uttrykke denne erkjennelsen i handling.» Magi er således et annet navn på selvutvikling, og denne selvutviklingen har to fasetter, seremoniell magi og mystisisme.

Hvor magi er å komme i kontakt med det guddommelige som er over og hinsides mennesket, er mystisisme å heve oss til dets nivå. Med andre ord består programmet til Crowley av to kriser i selvutviklingen: Den første er å oppnå det han kaller kunnskapen og samtalen med den hellige skytsengelen, som er et annet navn på vår Khabs, mens den andre er det han kaller for kryssingen av avgrunnen, som er å heve oss til dens nivå. Sagt med litt andre ord kan man si at søkerens første oppgave er å komme i kontakt med stjernen, som er hans Gud, for så, likeverdig og ekstatisk som en stjerne blant stjernenes hærskarer å erkjenne seg som én og forent med Gudinnen, som er nattehimmelen, i hvis favn alle stjernene hviler. Thelema anerkjenner derfor alle mennesker, uavhengig av kjønn, som guder og at alle er i Gudinnen.

Et treningsprogram

I O.T.O. blir mennesket undervist i disse dype mysteriene gjennom allegorier og symboler i form av innvielser.